Hamar stasjon
| Hamar stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Hamar stasjon og jernbaneparken | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 0711.000 | ||
| Sted | Hamar | ||
| Kommune | Hamar | ||
| Høyde o.h. | 127 meter | ||
| Distanse | 126,26 km | ||
| Høyde | 127 moh. | ||
| Arkitekt | Paul Due | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge, Vy | ||
| Rehabilitert | 1993, 2006 | ||
| Åpnet | 23. juni 1862 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Dovrebanen, Rørosbanen | ||
| Plattform(er) | 3 | ||
| Rute(r) | F6 RE10R60 | ||
Posisjonskart   Hamar stasjon Hamar stasjon (Innlandet) | |||
 Hamar stasjon 60°47′30″N 11°04′35″Ø | |||
Hamar stasjon ligger i Hamar sentrum og ble åpnet første gang den 23. juni 1862 da Hamar–Grundsetbanen ble åpnet. Stasjonen ligger 127 meter over havet og ligger på kilometer 126,26 fra Oslo sentralstasjon. Stasjonen ligger sentralt plassert mellom de tre linjene Rørosbanen (Hamar–Trondheim), Hedemarksbanen (Eidsvoll–Hamar) og Gudbrandsdalsbanen (Hamar–Dombås). De to sistnevnte banene går vanligvis under navnet Dovrebanen.)
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Nåværende stasjonsbygning er den tredje i rekken. Den første stasjonsbygningen ble åpnet i 1862 og var en trebygning tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull. I 1880 ble Eidsvoll-Hamarbanen åpnet, og det ble bygget en større stasjonsbygning, også den av tre, tegnet av Balthazar Conrad Lange. I 1894 ble banen ført videre nordover Gudbrandsdalen, og var ferdig til Otta i 1896. Hamar fikk da sin nåværende stasjonsbygning i pusset tegl, tegnet av arkitekt Paul Due. Due tegnet også restaurantbygningen som er plassert syd for hovedbygningen og som ble bygget i 1897.
Stasjonsbygningen er regnet som det viktigste blant Paul Dues arbeider og er monumentalt anlagt med et markant midtparti der et stort buemotiv danner det kompositoriske hovedelement, både på fasaden mot byen og mot perrongen. Den symmetriske komposisjonen brytes av et buet bygningeselement (en trappegang) i nord. Stasjonsbygningen er utført i en rik hannoveriansk stil med elementer fra nyrenessanse og middelalder. De dominerende ornamentale elementer er nygotiske, mens det også er benyttet nyromanske elementer. I første etasje var det publikums- og tjenestefunksjoner, mens annen etasje opprinnelig var planlagt med to store leiligheter.
Hamar stasjon har hatt en stor strategisk rolle som transportknutepunkt i distriktet med betjening av tre jernbanestrekninger og nær tilnyttning til Mjøsa hvor frakt og passasjerer kunne reise videre med dampskip på Mjøsa. På stasjonen ligger et større jernbaneverksted. Den tidligere lokomotivfabrikken Hamar Jernstøberi & Mek. Værksted HamJern ble etablert på jernbaneområdet syd for stasjonen. Stasjonsområdet har over 25 langsgående spor som tradisjonelt har støttet godstrafikken, men det har i senere tid blitt diskuert nytten av dette da godstrafikken har minket betraktelig med årene og fordi krav til byfortettning samt tomtebehovet har økt.
Hamar stasjonsbygning og plattformområdet ble modernisert i 1993, før Vinter-OL 1994. Stasjonsbygningen gjennomgikk en omfattende rehabilitering etter Paul Dues opprinnelige tegninger. Det ble også bygget plattformtak, gangbru og tunnel under første spor med heis for funksjonshemmede samt at det gamle godshuset som var plassert lenger syd ble revet og erstattet av langtidsparkering og bussterminal.
Historiske årstall
[rediger | rediger kilde]
- 1862 – Hamar–Grundsetbanen blir åpnet den 23. juni. Dette var verdens første lokomotivdrevne bane med sporvidde på 1067 mm og samtidig landets første statsbane.
- 1877 – Rørosbanen offisielt åpnet den 13. oktober.
- 1880 – Eidsvold–Hamar-banen (Hedemarksbanen) åpnet 11. oktober. Ny stasjonsbygning blir ferdigstilt.
- 1894 – Hamar–Sel-banen åpnet til Tretten 25. september.
- 1896 – Hamar–Sel-banen åpnet til Otta 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold–Otta-banen (EOB).
- 1896 – Norsk Jernbanemuseum etableres på Hamar stasjon.
- 1940 – Konge og regjering ankommer stasjonen tidlig den 9. april på flukt fra tyske stormtropper og reiser videre mot Elverum om natten.
- 1956 – Lillestrøm-Hamar blir elektrifisert.
- 1968 – Dovrebanen blir elektrifisert.
- 1993 – Nye Hamar stasjon åpnet etter omfattende rehabilitering foran OL året etter.
- 1993 – Jernbaneparken foran stasjonen blir kåret til årets grønne park i Norge.
- 2002 – Billettsalget blir stengt og overtatt av Narvesen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 80–81. ISBN 82-90286-28-7.
- Hartmann, Mangset, Reisegg (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-25294-7.
- Bækkelund, Bjørn (1989). Hamars bygningshistorie. Hamar sentrum 1849–1930. Espa.
- Bjerke, Thor; Stenersen, Roar (2002). Rørosbaneboka. s. 202–205. ISBN 82-90286-24-4.
- Dahl, Aasmund, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Hamar distrikt: Eidsvoll-Dombåsbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 129–168.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Hamar stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) Hamar stasjon på Togkart
- (no) Bane NORs informasjonsside om Hamar stasjon
- (no) Hamar stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Hedemarksbanen
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Gudbrandsdalsbanen
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Rørosbanen (Hmr.)
- Jernbanehistorien i stikkord, Norsk jernbanemuseum
- Hamar jernbanestasjon, Artemisia.no
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Endestasjon | Vikingskipet | |||
| Rørosbanen | nedlagt:Åker
| |||
| Dovrebanen | nedlagt:Gubberud
| |||
| Fjerntrafikk | ||||
| F6 | Oslo S - Trondheim S | |||
| Endestasjon | R60 | Trondheim S - Røros - Hamar | ||
| Regionaltrafikk | ||||
| RE10 | Drammen - Oslo S - Lillehammer | |||
F6 Oslo S – Trondheim S | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||
RE10 Drammen – Asker – Oslo S – Lillestrøm – Oslo lufthavn – Hamar – Lillehammer | ||
|---|---|---|
| ||
| ||
R60 (Oslo S) – Hamar – Røros – Trondheim S – (Ranheim) | ||
|---|---|---|
|
| |
| ||