Hadelandsdialekt
Hadelandsdialekt er ei norsk dialekt som snakkes i distriktet Hadeland,[1] et landskap som utgjøres av kommunene Gran i Innlandet og Lunner og Jevnaker i Viken.[2]
Fonologi
[rediger | rediger kilde]Hadelandsk har opprinnelig ganske store forskjeller i uttale i forhold til bokmål. Internt i de tre kommunene og de mange bygdene er det også store forskjeller.
Vanlige østlandsdialekttrekk finnes i hadelandsk, som jamning, tjukk l i både gammelnorsk rð og l.[3] Mens opplandsdialekttrekk er i pronomene je for "jeg", hænn for "han", hu for "hun", dekk for "dere" i objekt-form, domm (o som i stor) for "de", og denna for "denne".[4]
Typiske trekk for hadelandsdialekta er overgangen fra a og noen ganger e og i til "æ", f.eks. og mænn for "mann", mæster for "mester", lænn for "land", "mædda" for middag, "rækti" for riktig, og hæš for "hals".[5][6][7][8] I Gran kommune har -er endingen i sterke verb blir itakisert til -ir.[1] Svak palatalisering er ikke vanlig på hadelandsbygdene,[3] f.eks. i kvæill "kveld".[1] Istedenfor "kommer", sier man, især i Brandbu, "kjemer".[9] Trykklette ord som ender på -el blir til -al, som i "sykk[j]al", "nykkjal" og "sirkal".[10][11] -rn blir assimilisert til -nn (bjønn og "bjørn").[12]
Den gammelnorske "hv" gått over til "gv", som i dialekter i Numedal og Øst-Telemark.[1][13] I Jevnaker by og Bjoneroa, derimot, er formen "v" og "kv", respektivt.[12][14] Denne formen er på vei til å dø ut, og verningen av denne formen ønskes av språkforsker Jens Saxe Huseby.[8]
Dativ
[rediger | rediger kilde]Eldre hadelandsk benytter seg av dativ. Bruken av dativ er begrenset til presens, men kan i tidligere tider ha vært brukt i både entall, flertall og i andre bøyningsgrader.
Bruken av dativ i hadelandsk er så godt som borte i dagligtalen, men er bevart i få forbindelser.[1][15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e (no) «dialekter på Hadeland» i Store norske leksikon, hentet 3. mars 2015
- ^ (no) «Hadelandsdialekt» i Store norske leksikon, hentet 23. mars 2015
- ^ a b (no) «dialekter i Oppland» i Store norske leksikon, hentet 3, mars 2015
- ^ Den Store Dialektboka, s. 113
- ^ Skramstad, T., s. 22
- ^ Skramstad, T., s. 171
- ^ Den Store Dialektboka, s. 105
- ^ a b Det går så det gviner – eller til å grine av?, sprakradet.no, Jens Saxe Huseby, hentet 23. mars 2015.
- ^ Den Store Dialektboka, s. 112
- ^ Ord og Uttrykk fra Hadeland, faerder.net
- ^ Skogstad, Ola, s. 44
- ^ a b Vest-Oppland og Valdres, s. 351
- ^ Kart 6: Utviklingen av norrøn hv- Arkivert 23. oktober 2019 hos Wayback Machine., its-learning.com, hentet 3. mars 2015
- ^ Den Store Dialektboka, s. 102
- ^ Ree, Håkon. s. 19
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alm, Jens M.: Vest-Oppland og Valdres.
- Beito, Olav T.: Norske målføretekster, s. 59
- Jahr, Ernst Håkon: Den Store Dialektboka.
- Ree, Håkon: Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet
- Skogstad, Ola: Austlandsmål : språkarv og språkbruk på indre Austlandet.
- Skramstad, T.: Oslocirkumferensen og språklig regionalisering.