Haagaas Artiumskursus
| Haagaas Artiumskursus | |||
|---|---|---|---|
 Haagaas-russens logo | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Privat gymnasium | ||
| Grunnlagt | 1915 | ||
| Nedlagt | 1955 | ||
| By | Oslo | ||
| Bydel | Frogner Sentrum | ||
| Adresse | Niels Juels gate 52 Universitetsgaten 6 | ||
| Eier | Theodor Haagaas | ||
| Rektor | Theodor Haagaas | ||
| Elever | 127 | ||
| Lærere | 20 | ||
| Beliggenhet | |||
 Haagaas Artiumskursus 59°55′07″N 10°43′01″Ø | |||
Haagaas Artiumskursus, til vanlig kalt Haagaas, også kalt Haagaas skole, Haagaas privatskole, Haagaas private gymnas og Haagaas' studentfabrikk, var et privat gymnas på Frogner i Oslo som eksisterte fra 1915 til 1955. Skolens grunnlegger, bestyrer og eier var Theodor Haagaas (1873–1961), en kjent skolemann som også var medeier i Frogner skole og Nissens Pikeskole. Haagaas skole var et mer intensivt gymnas som forberedte elevene på examen artium gjennom et ettårig løp der tre års pensum ble gjennomgått, en skoletype som tradisjonelt ble kalt studentfabrikk. Den stod dermed i tradisjonen etter Heltbergs Studentfabrik (1846–1898); Mosse Jørgensen skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».[2] Skolen holdt til i Niels Juels gate 52 sammen med Frogner skole, en bygning som nå tilhører Hartvig Nissens skole. Under andre verdenskrig flyttet skolen midlertidig til Hammersborg skole.[3] Theodor Haagaas pensjonerte seg i 1946 i en alder av 73, men skolen fortsatte å eksistere til midten av 1950-årene. I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas fem gymnasklasser, 127 elever og 20 fast ansatte lærere.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Skolen ble grunnlagt i 1915 av lektor Theodor Haagaas og flere av hans lektorkolleger ved Frogner skole. Haagaas var på det tidspunktet også medeier i Frogner skole og naboskolen Nissens Pikeskole, men disse skolene ble overtatt av kommunen i 1918. Haagaas' skole holdt i det meste av sin eksistens til i Frogner skoles lokaler i Niels Juels gate 52. Under andre verdenskrig holdt skolen til på Hammersborg skole.[3] Skolen hadde undervisning på ettermiddags- og kveldstid. De fleste lærerne arbeidet på dagtid ved andre skoler, særlig Frogner skole, naboskolen Nissens Pikeskole og Oslo katedralskole. Skolen var en såkalt «studentfabrikk», Oslos eneste i sin samtid, og hadde et ettårig løp frem mot examen artium. Den var opprinnelig beregnet på voksne, særlig lærere uten examen artium som ville gå videre med universitetsstudier, men fikk raskt en bredere elevbase, ikke minst «bondestudenter» som kom til Oslo for å ta artium. Den tidligere eleven Mosse Jørgensen skrev om skolen: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo». Theodor Haagaas var aktivt engasjert i driften av skolen frem til han pensjonerte seg i 1946. Skolen ble nedlagt i 1955.[4] Haagaas ble beskrevet som en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans.[5] Kulturredaktør i Morgenbladet Erik Egeland mintes artiumskurset som «festlig».[6]
I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere, alle menn. Skolen var i sin helhet finansiert ved skolepenger.[1]
Haagaas-russen hadde sin egen skolelogo, en gås med en «H» i nebbet, som kan ses som en «talende» logo dannet av uttalen av Haagaas. Navnet Haagaas stammer fra gården Håkås (nordre) i Båstad og betyr egentlig haukås (fuglenavnet hauk og landskapsbetegnelsen ås). Theodor Haagaas var forøvrig svigersønn til Bernhard Pauss, som i sin levetid eide naboskolen Nissens Pikeskole.
I litteratur
[rediger | rediger kilde]Romanen Tigerstaden av Leif B. Lillegaard handler om forfatterens møte med Oslo som «bondestudent» fra Nord-Norge og skolegang på Haagaas Artiumskursus for å ta artium.
Lærere (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Theodor Haagaas (1873–1961), skolens grunnlegger, eier og bestyrer, lektor i matematikk 1915–1946 (også lektor ved Frogner skole)
- Henning Tønseth (1876–1958), lektor i tysk, fransk og engelsk (også lektor og rektor ved Frogner skole)
- Erling Selmer, lektor i engelsk
- Kristian Anton (K.A.) Kristiansen (1878–1959), lektor i latin og tysk (også lektor ved Frogner skole)
- Thorleif Løken, lektor i biologi og fysikk
- Birger Brinck-Lund (1888–1963), lektor i norsk og historie (også rektor for Nissens Pikeskole)
- Karl Fougli (1892–1957), lektor i historie (også lektor ved Aars og Voss skole)
- Leif Hoff Grøndal (1892–1971), lektor i norsk til 1954 (også lektor ved Vestheim skole)
- Reidar Norseth (1905–1989), lektor i matematikk og i et år bestyrer for Haagaas Artiumskursus; også lektor ved Oslo katedralskole
- Oddvar Bjørklund (1913–1987), lektor i norsk og historie
- Krogh Johansen, lektor i engelsk
- Fru Tønseth, underviste i fransk
Tidligere elever
[rediger | rediger kilde]
- Knut Anonsen (artium 1922, latinlinjen),[7] høyesterettsadvokat og fekter
- Finn Alnæs, forfatter[8]
- Olav Aukrust (artium 1932, latinlinjen),[9] forfatter (sønn av Olav Aukrust)
- Leif Otto Borgen (artium 1922, latinlinjen),[10] lege, dr.med. og medisinsk mikrobiolog, leder for Ullevål sykehus’ bakteriologiske avdeling
- Johan Bremer (artium 1929, latinlinjen),[11] lege og psykiater
- Berit Heir Bunkan (artium 1955), dr.philos.
- Gunvald K. Bøe (artium 1930, engelsklinjen),[12] historiker og statsarkivar i Oslo
- Reidar Ditlev Danielsen (artium 1937, reallinjen),[13] arbeidsdirektør
- Natalia Dobrowen (artium 1936, engelsklinjen), oversetter av russisk litteratur (datter av Issay Dobrowen)[14]
- Erik Egeland,[6] kulturredaktør i Morgenbladet og journalist og kunstkritiker i Aftenposten
- Haakon Flesje (artium 1931, reallinjen),[15] presse- og motstandsmann
- Leiv Rolfssøn Gjessing (artium 1937, latinlinjen, og reallinjen 1940),[16] psykiater
- Henry Gleditsch (artium 1921, reallinjen),[17] skuespiller og teatersjef
- Sverre Glomnes (artium 1925, engelsklinjen),[18] grosserer og skytterkonge
- Ellen Isefiær[19], skuespiller
- Mosse Jørgensen (artium 1945, latinlinjen), pedagog og skolereformator
- Ragnhild Knagenhjelm (artium 1936, latinlinjen),[20] barnebokforfatter
- Jan Gabriel Langfeldt (artium 1955), engelsklinjen, leder for de statlige industrifond fra 1971 til 1989.
- Leif B. Lillegaard, forfatter
- Helge Michael Lindholm (artium 1931, engelsklinjen),[21] redaktør, arkivar og antroposof
- Thomas Løvold (artium 1925, engelsklinjen),[22] ekspedisjonssjef
- Robert Major (artium 1934, reallinjen),[23] forskningsadministrator og «forskningsrådets far»
- Lydolf Lind Meløy (artium 1942),[24] skolemann
- Alexandra von Munthe af Morgenstierne (artium 1927, engelsklinjen)[25]
- Ingebjørg Schwabe (artium 1927, engelsklinjen),[25] rektor
- Knut S. Selmer (artium 1944), professor i rettsvitenskap[26]
- Øyvind Skard (artium 1938, engelsklinjen), dr.philos.[27]
- Aksel Skjemstad (artium 1929), latinlinjen),[28] skoledirektør
- Arne Johan Stenseng (artium 1936, engelsklinjen),[20] tegner, maler og kunsthistoriker
- Bernhard Stokke (artium 1919), skolemann og forfatter
- Per Størmer (artium 1926, reallinjen),[29] botaniker
- Notto Normann Thelle (artium 1928, latinlinjen),[30] Kinamisjonær
- Leif Tronstad (artium 1923),[31] professor, etterretningsoffiser og militær organisator
- Tormod Vågen (artium 1927, latinlinjen),[25] generalsekretær for Norsk Luthersk Misjonssamband
- Gunnar Waaler (artium 1923, latinlinjen),[32] politimester, riksadvokatfullmektig og statsadvokat i Trondheim
- Arne Øglænd (artium 1929), engelsklinjen),[33] fabrikkeier og overrettssakfører
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, Kirke- og undervisningsdepartementet, i kommisjon hos Aschehoug, 1949
- ^ Jørgensen, Mosse (1997). «Haagaas Artiumskursus». Skoler jeg møtte. Pedagogisk psykologisk forlag. s. 42–51. ISBN 8277670591.
- ^ a b Øyvind Reisegg: «Frogner skole», St. Hallvard, 3/2019, s. 66–67
- ^ Undervisningsstatistikk 1955–56, s. 46, Norges offisielle statistikk XI 315, Statistisk sentralbyrå, 1958
- ^ «Lektor Haagaas er død», Morgenbladet, 27. desember 1961, s. 10
- ^ a b Erik Egeland: «Noen assosiasjoner omkring 'Forsøksgymnaset' og skolen». Morgenbladet, 18. august 1967, s. 3
- ^ Studentene fra 1922 s. 12
- ^ Finn Alnæs: «En pedagogisk trollmann». Morgenbladet, 14. august 1956, s. 3
- ^ Studentene fra 1932 s. 11–12
- ^ Studentene fra 1922 s. 41
- ^ Studentene fra 1929 s. 40
- ^ Studentene fra 1930 s. 51
- ^ Studentene fra 1937 s. 642
- ^ Natalia Dobrowen, 1918–2000
- ^ Studentene fra 1931 s. 96
- ^ Studentene fra 1937 s. 158
- ^ Studentene fra 1921 s. 110
- ^ Studentene fra 1925 s. 111
- ^ Jon Dørsjø, «Theodor Chr. P. Haagaas», i Levende anekdoter, Aschehoug, 1959, s. 47–48
- ^ a b Studentene fra 1936 s. 629
- ^ Studentene fra 1931 s. 233
- ^ Studentene fra 1925 s. 228
- ^ Blindernboka s. 168
- ^ L Lind Meløy, NBL
- ^ a b c Studentene fra 1927 s. 539–540
- ^ Øvre Smaalenene, 24. juli 1944, s. 4
- ^ Studentene fra 1938 s. 30
- ^ Studentene fra 1929 s. 326
- ^ Studentene fra 1926 s. 358
- ^ Studentene fra 1928 s. 336
- ^ Studentene fra 1923 s. 391
- ^ Studentene fra 1923 s. 424
- ^ Studentene fra 1929 s. 400–401
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Mosse Jørgensen: «Haagaas Artiumskursus», i Skoler jeg møtte, Pedagogisk psykologisk forlag, 1997, s. 42–51.
- Leif B. Lillegaard: Tigerstaden, Cappelen, 1983.