Hopp til innhold

Høgskolen i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høgskolen i Oslo
MottoUtdanning for et helt liv
Grunnlagt1994
TypeStatlig høgskole
DirektørAnn Elisabeth Wedø
BeliggenhetOslo
Studenter12 000 (2009[1])
Ansatte1100 (2009[1])
Nettstedhttp://www.hio.no
ErstatterAker sykepleierhøgskole, Barnevernsakademiet i Oslo, Bislet høgskolesenter, Norges kommunal- og sosialhøgskole, Norsk journalisthøgskole, Oslo ingeniørhøgskole, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, Statens reseptarhøgskole, Statens sykepleierhøgskole, Ullevål sykepleierhøgskole, Sosialhøyskolen i Oslo
Erstattet avHøgskolen i Oslo og Akershus
Kart
Høgskolen i Oslo
59°55′15″N 10°44′02″Ø

Høgskolen i Oslo (HiO) var en statlig høgskole i Norge som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2011, da den ble slått sammen med Høgskolen i Akershus til Høgskolen i Oslo og Akershus, som fra 2018 ble til Oslomet – storbyuniversitetet.

HiO hadde i 2011 omkring 11 000 studenter og 1 100 tilsatte.[2] Den ble opprettet da tretten statlige høgskoler i Oslo ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De tretten høgskolene var Aker sykepleierhøgskole, Barnevernsakademiet i Oslo, Bislet høgskolesenter, Norges kommunal- og sosialhøgskole, Norsk Journalisthøgskole, Oslo ingeniørhøgskole, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, Statens reseptarhøgskole, Statens sykepleierhøgskole, Ullevål sykepleierhøgskole, Statens yrkespedagogiske høgskole, Østlandets musikkonservatorium.[3]

Lokalisering

[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Oslo var samlokalisert på Bislett (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), med hovedadresse Pilestredet 46 på Bislett i Oslo.

Avdelinger og studietilbud

[rediger | rediger kilde]

Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier innen en rekke fagområder og var landets største statlige høgskole. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og et doktorgradstudium, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger.

Høgskolens sju avdelinger var:

I tillegg kom Senter for profesjonsstudier (SPS).

Høgskolen tilbød internasjonalisering av studier, både muligheter for å ta deler av sin ordinære utdanning i utlandet, eller ved å fortsette å utdanne seg i utlandet etter endte studier.

I 2007 ble Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, tildelt ansvaret for opprettingen av Norges første permanente tolkeutdanning, og opprettet samme år studietilbudet «Tolking i offentlig sektor» hvor det i løpet av 2007 og 2008 ble tilbudt tolkeutdanning i 30 ulike språkkombinasjoner.

Rektorer ved Høgskolen i Oslo

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Om HiO». Arkivert fra originalen 20. januar 2009. Besøkt 11. mai 2009. 
  2. ^ «Fakta om HiO». Arkivert fra originalen 3. september 2006. Besøkt 17. oktober 2006. 
  3. ^ Forvaltningsdatabasen: Høgskolen i Oslo Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine..

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fra bryggeri til høgskole, om utbyggingen av Frydenlundområdet 1922-1999. redigert av Jon Li. Oslo, 1999. ISBN 82-579-0274-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]