Håkon Gullvåg
| Håkon Gullvåg | |||
|---|---|---|---|
 foto: Kj. Lie | |||
| Født | 20. feb. 1959[1] (65 år)Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Ektefelle | Solrunn Rones (1979–1994) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (2000) Trondheim kommunes kulturpris (2000) | ||
| Off. nettsted | www | ||
Håkon Gullvåg (født 20. februar 1959 i Trondheim) er en norsk maler, kjent for sine portretter, og for sine egenartede bilder med fremmedgjorte mennesker i dystre landskaper og bilder med fantasifulle scenarier.
Liv og virke
Gullvåg begynte på Kunstskolen i Trondheim som 18-åring. Da hadde han allerede i fire år fått undervisning av Roar Matheson Bye. Den svenske kunstneren og læreren Georg Suttner ble hans første lærer på fulltid, fra 1977. Et gjennombrudd kom i 1981, da Nasjonalgalleriet kjøpte maleriet «Trehesten».[2] Et annet gjennombrudd kom i 1983, med hans første utstilling i Galleri Dobloug, Oslo. Siden den gang har Gullvåg hatt en sentral plass på den norske kunstscenen.
Han er især kjent for sin kirkekunst og for sine portretter av markante personer i Norge. Gullvåg har en stor portrettproduksjon, og arbeider med planer om et nasjonalt portrettgalleri.[3] Hans første portretter ble malt i 1982, blant annet av skuespilleren Leif Jacobsen.[4] Han skapte debatt med sine portretter av kong Harald V i 2000 og dronning Sonja i 2002.[5] Etter hvert har han i alt malt 3 portretter av dronningen og 4 av kongen (per 2006). Han har portrettert en lang rekke kunstnere og samfunnstopper,[6] og arbeider med en serie portretter av samtlige 300 paver. Hans portretter er med vanlige mål «uskjønne», men lykkes uvanlig ofte med å avbilde objektenes karakter og særpreg.[trenger referanse] Han lager ofte en hel serie portretter av samme person, som da han laget 12 versjoner av daværende Dagbladet-redaktør Arve Solstad, under tittelen 12 forsøk på et redaktørportrett (1995).
Gullvåg har arbeidet med kirkekunst siden 1995, med altertavlen i Seegård kirke, 1997, som det første større arbeide. og har laget bispekåpe til Nidaros biskop,[7] og laget andre kirketekstiler og altertavler. Det vakte strid og debatt da han i 2005 ble invitert til å stille ut malerier i Nidarosdomen. Bildene var en kommentar og en replikk til domens glassmalerier.
Han har illustrert Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Gray, og Knut Hamsuns roman Pan. Bildene til Pan ble først utgitt i en kunstmappe med 12 litografier, utgitt av den franske kunstforleggeren Eduoard Weiss til romanens 100-årsjubileum i 1994. Til Wilde har han også laget en maleriserie som replikk til Balladen om fengselet i Reading by. Sammen med Håkon Bleken laget han i 1997 en utvendig veggdekorasjon i Biskop Darres gt 10,[8] Svartlamoen, i protest mot Trondheim kommunes planer om å sanere området.
Gullvåg har to atelier i Trondheim og ett på Ekely i Oslo, og pendler mellom de to byene ukentlig. Han er tilknyttet Galleri Ismene i Trondheim og Galleri Dobloug i Oslo. Han mottok Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 2000.[9] Samme år mottok han Trondheim kommunes kulturpris.[10]
I oktober 2010 åpnet Gullvåg utstillingen Terra Sancta i det franske kulturinstituttet i Damaskus. To av bildene, Invasion Tritych og The Flag, fremstiller israelske styrker i konflikt og ble uten Gullvågs samtykke etter to dager fjernet fra utstillingen av den franske ambassade.[11]
I 2017-20 samarbeidet Gullvåg med bandet Motorpsycho og laget album-cover til trilogien The Tower (2017), The Crucible (2019) og The All is the One (2020). I 2019, samme år som Gullvåg fylte 60, spesialskrev Motorpsycho musikk inspirert av Gullvågs kunst, og dette bestillingsverket ble fremført under Olavsfest 2019 og på Øyafestivalen samme år.
Gullvåg ble i januar 2016 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «fremragende innsats som kunstner».[12] Han ble tildelt Anders Jahres kulturpris i 2021.[13]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sørensen, Gunnar. Håkon Gullvåg. Labyrinth Press, 2002. ISBN 82-7393-139-0 (1. utg., 1999)
- Bjerke, Øivind Storm. Håkon Gullvåg. Trondheim kunstmuseum / Labyrinth Press, 2001. ISBN 82-7393-114-5
- Furseth, Eva. Håkon Gullvåg : kirkeutsmykninger. Labyrinth Press, 2005. ISBN 82-7393-028-9
- «Håkon Gullvåg» I: Kunst, nr 4 (1982)
- Flor, Harald. «Håkon Gullvåg» I: Kunst, nr 4 (1985)
- Norart 8 artikler om Gullvåg
- kunstbib 18 artikler om Gullvåg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ KulturNav, KulturNav-ID a05f01f7-d17c-4a69-8546-be270a6a1d98, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trehesten: http://www.hakon-gullvag.no/maleri002.php?nr=1&galleri=vis[død lenke]
- ^ Portrettmuseum: http://www.hakon-gullvag.no/portrmuseum.php[død lenke]
- ^ Leif Jakobsen. http://www.hakon-gullvag.no/maleri002.php?nr=5&galleri=vis[død lenke]
- ^ Sonja: http://www.hakon-gullvag.no/port_dronning.php?galleri=vis[død lenke]
- ^ Liste over portretterte: http://www.hakon-gullvag.no/kunst_portretter.php?galleri=vis[død lenke]
- ^ Bispekåpen: http://www.hakon-gullvag.no/utsm_bispekaapen.php?galleri=vis[død lenke]
- ^ Svartlamoen: http://www.hakon-gullvag.no/utsm_prof_svartlamon.php?galleri=vis Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012) (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.
- ^ NRK (8. januar 2001). «Kulturpris til Håkon Gullvåg». NRK. Besøkt 25. mai 2023.
- ^ Arve Henriksen: Ambassaden fjernet Gullvåg-bilder, Aftenposten 17. okt 2010, [1]
- ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no. Besøkt 22. januar 2016.
- ^ «Skaparen av denne har vunne pris for sin innsats som bilethoggar». nrk.no. 2. juni 2021. Besøkt 12. juni 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Håkon Gullvåg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Håkon Gullvåg i listen.no - bilder og utstillingshistorikk
- Bærum kunstforening: Håkon Gullvåg