Gutorm Gjessing
| Gutorm Gjessing | |||
|---|---|---|---|
 Billedbladet NÅ, 1952 / Riksarkivet | |||
| Født | 14. apr. 1906[1] | ||
| Død | 27. apr. 1979[2][1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog og etnograf | ||
| Utdannelse | Arkeologi | ||
| Ektefelle | Gjertrud Gjessing | ||
| Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Språklig samlings litteraturpris (1977) | ||
Gutorm Gjessing (født 14. april 1906 på Stranda, død 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.
Vitenskapelig arbeid og publikasjoner
[rediger | rediger kilde]
Gjessing tok artium ved Oslo katedralskole i 1924 og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han fikk magistergraden i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Fra 1936 – 1940 var han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum, og fra 1940–1946 var han ansatt som konservator i arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling. I perioden 1947-1973 jobbet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.
Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag og blant annet om utgravninger på Træna. Før andre verdenskrig var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider kommet ut.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]I 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:
«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»
Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var for eksempel med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning mot krig.
Samiske problemstilligner
[rediger | rediger kilde]I problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.
Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken Norge i Sameland. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Den finske historieprofessoren Kyösti Julku (1931–2007) gikk i 1968 så langt som å snakke om et folkemord på samene. Han var for øvrig pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. Den norske etnografen og arkeologen. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppstod på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.[3]
Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.[3]
Priser
[rediger | rediger kilde]- Æresmedlem i Royal Anthropological Inststitute
- Den bergenske prisbelønning
- Fridtjof Nansens prisbelønning
- Just Knud Qvigstads gullmedalje
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – 1936
- Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise – 1948
- Individ og samfunn hos naturfolk – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
- Krigen og kulturene – 1950
- Mennesket og kulturene i 2 bind – 1952
- Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
- Sosio-culture – 1956
- De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie 1857–1957 – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
- Samfunn og kultur – 1963
- Sosialisme og fred – 1965
- Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme – 1967
- Complementarity, value, and socio-cultural field – 1968
- Norge i Sameland – 1973
- Ideer omkring forhistoriske samfunn – utg. av Oldsaksamlingen 1977
- Kultur og samfunn er ett – 1977
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gutorm_Gjessing[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12914268b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lehtola, Veli-Pekka (2015). «Sámi Histories, Colonialism, and Finland». ARCTIC ANTHROPOLOGY. 52 (2): 22–36. ISSN 0066-6939. doi:10.3368/aa.52.2.22. Arkivert fra originalen 8. desember 2022. Besøkt 13. mai 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gutorm Gjessing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons