Gustave-Joseph Waffelaert
| Gustave-Joseph Waffelaert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1847[1][2] Rollegem[3][2] | ||
| Død | 18. des. 1931[1][2] (84 år) Brugge[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1870–1931), Koadjutor (1871–), pastorsadjunkt (1871–), universitetslærer (1880–1890), kannik (1889–), generalvikar (1890–), direktør (1890–1895), Erkeprest (1894–), skribent, katolsk biskop (1895–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven[3] Sint-Vincentiuscollege (Ieper)[3] Presteseminaret i Bruges[3] Klein Seminarie Roeselare[3] | ||
| Far | Angelus Waffelaert[1] | ||
| Mor | Theresia Vermeulen[1] | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
.jpg)
Gustave Joseph Waffelaert (eller Gustavus Josephus Waffelaert, Gustaaf Jozef Waffelaert; født 27. august 1847 av Rollegem i Belgia, død 18. desember i 1931 i Brussel) var den 22. biskopen av Brugge i Belgia.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gustave-Joseph Waffelaert fikk utdannelse ved St. Vincents kollegium i Ypres og gutteseminaet i Roeselare (1865–1867), og begynte så på presteseminaret i Brugge.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i Brugge den 17. desember 1870, og var fra 1871 til 1875 kapellan i Blankenberge.[4]
Han ble sendt til Det katolske universitet i Leuven for videre studier, og tok sin doktorgrad i teologi i 1889 med en avhandling om tvilstilfeller i moralteologien, «De Dubio solvendo in re morali».[5] Han ble deretter utnevnt til å undervise i moralteologi ved presteseminaret i Brugge. I 1890 var han generalvikar og ble i 1894 utnevnt til erkeprest for katedralkapittelet.
Biskop av Brugge
[rediger | rediger kilde]Han ble bispeviet som biskop av Brugge 25. juli 1895.[5]
Under sin tid som biskop støttet han utviklingen og moderniseringen av katolsk utdanning i sitt bispedømme, særlig innen yrkesfaglige og tekniske felt, og oppmuntret til etableringen av Revue pratique de l'Enseignement i 1896. I tråd med utviklingen av katolsk sosiallære favoriserte han en rekke av sosiale apostolater, slik som gjensidige forsikringsselskaper, spareforeninger, arbeidsformidlere, fagforeninger, landbrukskooperativer og ungdomsarbeid, men ønsket å sikre at disse forble under geistlig ledelse i stedet for lekmannsledelse. Han motsatte seg også fremveksten av daensisme og kristendemokrati, og advarte mot deres «falske løfter» i et pastoralbrev av 1896, og nektet Arthur Verhaegen tillatelse til deltakelse på et møte i Lige démocratique i Brugge i 1899.[5]
Han var motstander av flamsk nasjonalisme og fikk i 1927 Frans Sarre, lærer ved Heilig Hartschool i Izegem, avskjediget fordi han var flamsk nasjonalist.
Han mottok palliet 21. mai 1920.[4] I 1929 ble Henricus Lamiroy utnevnt til hans koadjutorbiskop, for å etterfølge ham ved hans død.
Biskop Waffelaert var en studert mann, og gjorde dette til sin hovedbeskjeftigelse livet gjennom, noe på bekostning av administrasjonen av bispedømmet og kontakten med prester og lekmenn.
I La nouvelle revue théologique bidro han med nesten 900 sider på seks år. Han grunnla Collationes Brugenses for utgivelser av professorer fra sitt eget bispedømme. I den publiserte han sitt magnum opus, Meditationes Theologicae.
Han var også opphavet til en bokserie om 'det åndelige liv' (de geestelijk leven) der verk av store mystikere som Broeders van het Gemene Leven, Jan van Ruusbroec og Johannes av Korset ble publisert.
Fra midten av 1890-tallet ba Waffelaert presten og dikteren Guido Gezelle om å oversette mystiske meditasjoner til nederlandsk. Begge hadde kjent hverandre lenge, men dette oppdraget førte dem nærmere hverandre. Gezelle reiste ofte til Brugge for å diskutere oversettelsen ved bispedømmet. I sin sommerresidens Ter Groene Poorte tok biskopen gjentatte ganger imot den gamle presten ved sitt bord, sammen med sine generalvikarer.
Han utnevnte Gezelle til rektor for Het Engels Klooster (=det engelske kloster). Med beklagelse måtte Gezelle forlate Kortrijk og sine mange venner og foreta en utmattende flytting til Brugge. Biskopen introduserte ham personlig for de tretti augustinerinnene som en meget lærd prest, kanskje tidenes største flamske poet, en berømt språkforsker. Da Waffelaert dro på tur til England noen dager i september, inviterte han Gezelle til å være hans reisefølge.
I ettertid betydde dette at Gezelles død ble fremskyndet. Der han hadde ført et stille liv uten embede i Kortrijk i flere år, var han nå igjen under mye press: leste og forkynte daglig messe for søstrene, snakket til dem én etter én, ga råd og hørte deres skriftemål, ga religonsundervisning til de seksti jentene som gikk på klosterets internatskole. I tillegg var det videre oversettelsesarbeid i biskopens tjeneste og den fortsatte flyten av bestillinger på dikt ved alle slags anledninger.
Biskop Waffelaert døde i Brugge den 18. desember 1931.[5] Han ble opprinnelig gravlagt på byens kirkegård, men i 2002 ble hans levninger overført til krypten til katedralen i Brugge.[4]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]Waffelaert var bidragsyter til Nouvelle Revue théologique, Dictionnaire apologétique de la foi chrétienne, Science catholique, Revue d'Ascétique et de Mystique, og Collationes Brugenses, som han grunnla. I det øvrige skrev han blant annet:
- Étude de théologie morale sur l'obligation en conscience des lois civiles (Tournai, 1884)
- Tractatus de virtutibus cardinalibus (3 vols., Bruges, 1885–1889)
- Étude de théologie morale sur la coopération sur tout en matière politique et religieuse (2nd edition, Bruges, 1892)
- Exposé sommaire des principes généraux de la science sociale devant servir d'introduction a l'intelligence de l'encyclique Rerum Novarum sur la condition des ouvriers (Bruges, 1894)
- Sommaire d'un cours de pédagogie d'après les auteurs modernes les plus compétents (Bruges, 1883)
- Herderlijke brief (Bruges, 1896)
- Meditationes Theologicae
- Meditationes Theologicae: Goddelijke Beschouwingen, translated by Guido Gezelle (1897)
- Méditations théologiques: Exposé scientifique du dogme catholique (2 vols., Bruges, 1921)
- Eening der minnende ziel met God of Handleiding tot de christelijke volmaaktheid (Bruges, 1916)
- De Geestelijke Duif opvliegende Godewaerts of de drie Baanvakken van de weg der Volmaaktheid (Bruges, 1918)
- La colombe spirituelle prenant un essor vers Dieu, ou: Les trois voies du chemin de la perfection (1919)
- Grondwetten en levensregel voor de zusters der kloostergemeenten van het bisdom van Brugge (Bruges, 1927)
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Clemens August Droste zu Vischering (1773–1845) *1827
- Biskop Josef Ludwig Alois von Hommer (1760-1826) *1824
- Biskop Nicolas-Alexis Ondernard (1756-1831) *1828
- Biskop Jean-Joseph Delplancq (1767-1834) *1829
- Kardinal Engelbert Sterckx (1792-1867) *1832
- Biskop Jean Joseph Faict (1813-1894) *1864
- Kardinal Pierre-Lambert Goossens (1827-1906) *1883
- Erkebiskop Gustave-Joseph Waffelaert (1847-1931) *1895[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e ODIS, ODIS ID PS_33439[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e ODIS, ODIS ID PS_33439, besøkt 14. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c André Debruyne (15. januar 2016). «Gustave Waffelaert». odis.be.
- ^ a b c d Aloïs Simon: "Waffelaert (Gustave-Joseph)", Biographie Nationale de Belgique, vol. 31 (Brussels, 1961), 719-723.
- ^ catholic-hierarchy.org waff, lest 9. oktober 2023