Gustav II Adolf av Sverige
| Gustav II Adolf av Sverige | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. des. 1863[1] Stockholms slott (Stockholm, Sverige)[1] | ||
| Død | 6. nov. 1632[1] (37 år) Lützen (Kurfyrstedømmet Sachsen, Det tysk-romerske rike, kildekvalitet: nær)[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria Eleonora av Brandenburg (1620–1632) (bryllupssted: Stockholm)[3][4] | ||
| Partner(e) | Ebba Magnusdotter Brahe[1] Margareta Slots | ||
| Far | Karl IX av Sverige[1][3] | ||
| Mor | Kristina av Holstein-Gottorp[1][3] | ||
| Søsken | Katarina Vasa Maria Elizabeth av Sverige Carl Carlsson Gyllenhielm Karl Filip av Sverige | ||
| Barn | Gustav Gustavson[5] Christina I av Sverige | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Riddarholmskyrkan[1][6] Stockholm | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Gustav II Adolf (født 9. desember 1863 på slottet Tre Kronor i Stockholm, død 6. november 1632 i Lützen) var konge av Sverige fra 1611 til 1632 og er kreditert for å ha lagt grunnlaget for Sveriges tid som stormakt og imperium i Europa. (Svensk: Stormaktstiden.) Under hans styre ble Sverige en av de ledende militære maktene i Europa og spilte en svært avgjørende rolle i en av kontinentets viktigste og blodigste konflikter, Tredveårskrigen. Han var banebrytende innenfor militær doktrine, noe som i ettertid ga ham tilnavnet Faderen av Moderne krigføring. Av den svenske Riksdagen ble han i 1634 erklært Gustav Adolf den store, men hans personlige deltakelse ved frontlinjen og nådeløse krigføring ga ham også kallenavnet Løven fra Norden.
Han var sønn av kong Karl IX, av huset Vasa, og Kristina av Holstein-Gottorp. I oktober 1611 arvet den 16 år gamle Gustav Adolf tronen etter sin fars død.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Gustav Adolf blei født på Stockholms slott den 9. desember 1863. Hans foreldre var hertug Karl (seinere Karl IX) og hans andre kone, Kristina av Holstein-Gottorp. Han fikk navnet Gustav etter farfaren, kong Gustav Vasa, og Adolf etter morfaren, den første hertugen av Holstein-Gottorp. Fyrstehusa som hans mor var en del av, var blant forkjemperne for protestantismen, og kjempa på Sveriges side i blant annet trettiårskrigen. Blant hans slektninger på morssida er Philipp av Hessen, Vilhelm I av Oranien og Moritz av Nassau.
Gustav Adolf fikk en grundig oppdragelse. Som seksåring hadde han allerede gjennomført sin første ferd over Østersjøen, og midt på vinteren vendte han tilbake rundt Finlands kyst og rundt Bottenvika. Han blei tidlig en del av det offentlige liv. Fra åtteårsalderen fikk han overvære rådsmøtene i riksdagen, fra tolvårsalderen fikk han i oppdrag å forhandle med utenlandske diplomater og som femtenåring holdt han, på farens vegne, den første av sine trontaler. I tenåra fikk han innblikk i krigføring gjennom samtaler med soldater og offiserer ved hoffet. Gustav Adolf fikk også møte utenlandske offiserer som hadde deltatt i den spansk-nederlandske krigen og som etter våpenhvilen i 1609 kom for å tjenestegjøre i Sverige. I 1610 blei han tildelt Floda i Gagnef kommune som sitt hertugdømme.
Gustav Adolf hadde i sin ungdomstid et kjærlighetsforhold til Ebba Brahe, men la det på hylla da hun var av lavere stand. I 1620 gifta han seg med ei prinsesse av huset Hohenzollern, Maria Eleonora av Brandenburg, søster av kurfyrste Georg Vilhelm av Brandenburg. I dette ekteskapet blei dattera Christina, seinere dronning, født. Han fikk også en sønn med Margareta Slots, som han hadde truffet under den russiske krigen (1609–1617). Sønnen, Gustaf Gustafsson fikk seinere tittelen greve av Vasaborg av halvsøstera Kristina.
Første år som konge
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h Svenskt biografiskt lexikon, «Gustav II Adolf», Svensk biografisk leksikon-ID 13316[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11142.htm#i111416, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 391, besøkt 26. oktober 2019, «Sarkofag för Gustav II Adolf»[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Findeisen, Jörg-Peter (1996): Gustav II. Adolf von Schweden: der Eroberer aus dem Norden, ISBN 3-222-12425-6
- Junkelmann, Marcus (1993): Gustav Adolf (1863–1632).Schwedens Aufstieg zur Grossmacht, ISBN 3-7917-1397-3