Hopp til innhold

Gruveslanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gruveslanger
Crotalus basiliscus, merk sansegrubene
Nomenklatur
Crotalinae
Oppel, 1811
Synonymi
Crotalidae
Populærnavn
gruveslanger,
grubeormer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieHoggormfamilien
Økologi
Antall arter: 151
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Amerika, Eurasia
Inndelt i

Se tekst

Gruveslanger eller grubeormer er en undergruppe av hoggormfamilien.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

De kjennetegnes ved at de har et varmefølsomt sansesystem med sansecellene samlet i et par groper på hver side av snuten, mellom øynene og neseborene. De bruker de varmefølsomme gropene for å spore opp varmblodige byttedyr (i all hovedsak smågnagere) om natten. I sin mest utviklede form tillater de slangene å «se» byttet selv i stummende mørke.[1] Som alle hoggormer har gruveslangene giftig bitt.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Per i dag er det 151 anerkjente arter fordelt på 18 slekter.[2] Gruppen har sin største utbredelse i Amerika med 97 arter i 11 slekter. I denne verdensdelen finnes de fra sørlige Canada til sørlige Argentina. I Asia finnes til sammen 54 arter fordelt på 11 slekter. Her finnes de fra Japan og Sør-Sibir vestover til Aserbajdsjan og Iran og sørover til Sri Lanka og den sørøstasiatiske øyverden. En av de asiatiske artene, halysslange (Gloydius halys), har en utbredelse som strekker seg inn i den aller østligste delen av Europa. Gruveslanger er de eneste hoggormene som finnes naturlig utbredt på de amerikanske kontinentene, og omfatter blant andre klapperslanger, mokasinslanger og lanseslanger.[3][4]

Habitater

[rediger | rediger kilde]

De lever i mange habitater; sideruller (Crotalus cerastes) er et ørkendyr, mens bushmaster (Lachesis muta) forekommer i tropisk regnskog. Både Crotalus triseriatus i Mexico og Gloydius strauchi i Kina er funnet i fjellene over 4000 moh. Gruveslanger er stort sett mark- eller trelevende, men det finnes også en halvakvatisk art, vannmokasinslange (Agkistrodon piscivorus).[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kardong, K.V.; Mackessy, S.P. (juni 1991). «The Strike Behavior of a Congenitally Blind Rattlesnake». Journal of Herpetology. 25 (2): 208. doi:10.2307/1564650. Besøkt 8. desember 2015. 
  2. ^ «Crotalinae Oppel, 1811». ITIS. U.S. Fish and Wildlife Service. Besøkt 8. desember 2015. 
  3. ^ Frislid, R. (oversetter) (1987). Semb-Johansson, A., red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. Cappelen. s. 135, 137. ISBN 82-525-1914-8.  [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
  4. ^ (en) Crotalinae - The Reptile Database Besøkt 11. desember 2015.
  5. ^ Campbell, J.A. og Lamar, W.W. (2004). The Venomous Reptiles of the Western Hemisphere. Ithaca og London: Comstock Publishing Associates. ISBN 0-8014-4141-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]