Hopp til innhold

Grønnsakfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grønnsakfluer
Nomenklatur
Anthomyiidae
Populærnavn
grønnsakfluer[1]
(rotfluer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: 1560 i verden
ca. 260 i Norge
Habitat: På land, larvene lever på planter
Utbredelse: Alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, men de fleste på den nordlige halvkulen
Inndelt i

Grønnsakfluer (Anthomyiidae) er en artsrik familie av fluer der en del arter er alvorlige skadedyr i jordbruket. Familien har blitt kalt rotfluer på norsk, men det navnet skal nå brukes on en annen familie, Psilidae. Anthomyiidene ligner sterkt på møkkfluer (Muscidae) men kan kjennes fra disse på at den nest bakerste vingeåren (A1) når ut til bakkanten av vingen, noe den ikke gjør hos møkkfluene. Kjente arter er løkflue og kålflue, som kan gjøre stor skade i grønnsakdyrking.


Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2,5 – 13,5 mm), slanke til ganske kraftige fluer. Kroppen er ofte delvis dekket av lys bestøvning, men med blanke, mørke partier innimellom, slik at fluene får et stripete eller sjakkbrett-aktig utseende. De har mange, lange børster på kroppen som ser gjerne noe piggete ut. Hodet er ganske stort, med bred panne. fasettøynene er høyere enn lange og middels store. Midt-delen av pannen er nedsenket, tydelig avdelt fra sidefeltene, og kantet med fine, innoverrettede børster. Børstene langs innerkanten av fasettøynene (orbitalbørster) varierer mye i størrelse og antall, likeså børstene mellom punktøynene (ocellarbørster). Bakhodet er som oftest tett hårkledt. Antennene er tre-leddet, de to innerste leddene er ganske korte. Det andre leddet har en lengdefure på utsiden. Det tredje leddet er mer ellern mindre stavformet og peker nedover, med en kraftig antennebørste (arista) som er fint hårete eller fjærgrenet. Kinnbørster (vibrissae) finnes hos noen grupper, mengler hos andre. Munndelene er noe forlenget hos noen arter. Brystet (thorax) er mer eller mindre tett, lyst brunlig eller grålig bestøvet. På ryggsiden (mesonotum) er det gjerne noen bare, mørke partier som danner tydelige, blanke lengdestriper. Brystet har mange, lange børster. Vingene er store, gjerne mer eller mindre gulaktige, sjelden med mørke flekker eller bånd. Fremkanten (costa) er tett hårete. Den nest bakerste vingeåren (A1) når ut til vingebakkanten – på dette kan de skilles fra de ellers svært lignende møkkfluene. Beina er foholdsvis slanke, gjerne for det meste mørke på farge, men de kan være gulaktige. Leggene (tibiae) har en kraftig børste (preapikalbørste) på oversiden like før spissen. Bakkroppen er slank og sylindrisk hos hannene, trinn og tilspisset bakover hos hunnene. Ofte har oversiden et sjakkbrett-mønster av vekselvis lyse, bestøvede og mørke, blanke partier. Hannene har store, ytre kjønnsorganer og hunnene har bakkroppsspissen forlenget til et ganske langt, uttrekkbart eggleggingsrør. Overraskende nok, for en gruppe med stor økonomisk interesse, er larvene dårlig kjent.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Mange av anthomyiidene har larver som lever på levende planter, men det finnes også larver som spiser sopp, råtnende plantemateriale (saprofager), møkk, åtsel, eller som er rovdyr. Noen av de planteetende artene er avhengige av bakterier som de bærer med seg, og som bryter ned planten. Skaden de gjør skyldes hovedsakelig råten forårsaket av bakteriene, ikke selve fluelarvens spising. Noen larver ser også ut til å være mer eller mindre altetende (omnivorer). De voksne fluene besøker gjerne blomster for å drikke nektar, og kan også drikke væske som siver ut fra åtsler. Noen arter kan utgjøre et medisinsk problem fordi de sprer tarmbakterier til matvarer. En del arter har forkortet livssyklus, ved at hunnene føder levende larver (vivipari) eller ved at larvene klekkes uvanlig langt utviklet.

Skadedyr

[rediger | rediger kilde]

Flere arter av grønnsakfluer er alvorlige skadedyr i jord- og hagebruk

Løkflue, Delia antiqua, er et alvorlig skadedyr på løk. Fluene bringer med seg bakterier som gjør at den angripne løken råtner. Råtningen gjør løken mere fordøyelig for fluelarvene, og mange andre fluearter kan også utvikle seg i løk angrepet av løkflue, men ikke i friske løker. Angrepene merkes først på at bladene begynner å gulne, så råtner løken. Løkfluen har gjerne to generasjoner hver sommer.

Brakkflue Delia coarctata er et alvorlig skadedyr på korn. Den angriper høstsådd korn. De voksne fluene flyr på sensommeren, og legger egg som blir liggende i jorden og klekkes på ettervinteren. De angriper da de små, overvintrende kornplantene og spiser skuddet. Skadeproblemene er størst på vinterhvete.

Stor kålflue Delia floralis er et alvorlig skadedyr på kulturplanter i korsblomstfamilien, slik som kål, kålrot og neper. Larvene spiser på røttene, og man merker skaden først ved av bladene gulner. Skadene forekommer om ettersommeren og høsten.

Liten kålflue Delia radicum, er et alvorlig skadedyr på kål og andre grønnsaker i korsblomstfamilien. Larvene spiser på røttene og forårsaker råte. Kålfluen har to-tre generasjoner i løpet av sommeren. Hunnene legger 100-150 egg i sprekker i jorden tett ved rothalsen til næringsplantene, vanligvis 1-2 egg ved hver plante. Larvene bruker 3-4 uker på utviklingen.

Beteflue, Pegomya hyoscyami, kan gjøre noe skade på sukkerbete og mangold. Den kan også gå på giftplanten bulmeurt. Slektningen Pegomyia betae kan også gjøre skade på beter.

Bringebærflue, Pegomya rubivora, kan gjøre noe skade på bringebær og bjørnebær. Larvene borer i stenglene nær roten.

Hveteflue, Phorbia fumigata, gjør noe skade på korn, særlig hvete. Larvene angriper skuddene på små hveteplanter.

En del andre arter er mindre betydelige skadedyr. Bekjemping skjer ofte ved å vanne jorda med giftstoffer som dreper larvene. Ofte blir bestandene holdt nede av ulike slags parasitter og rovdyr som for eksempel løpebiller, som spiser egg og larver.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Bare artsrike slekter er nevnt.

Treliste
  • tovinger, Diptera
    • høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Schizophora
        • Calyptrata
          • Muscoidea
            • grønnsakfluer Anthomyiidae
              • Lasiomma Stein
              • Anthomyia Meigen
              • Pegoplata Schnabl & Dziedziecki
              • Fucellia Robineau-Desvoidy
              • Zaphne Robineau-Desvoidy
              • Pegomya Robineau-Desvoidy – en meget stor slekt, ca. 140 arter i den palearktiske region
                • Pegomyia betae (Curtis, 1847)
                • beteflue, Pegomyia hyoscyami (Panzer, 1809)
                • bringebærflue, Pegomyia rubivora (Coquillett, 1897)
              • Hydrophoria Robineau-Desvoidy
              • Leucophora Robineau-Desvoidy
              • Chirosia Rondani
              • Hylemya Robineau-Desvoidy
              • Eutrichota Kowarz
              • Strobilomyia Michelsen
              • Botanophila Lioy – en meget artsrik slekt, ca. 155 arter i den palearktiske region
              • Phorbia Robineau-Desvoidy
              • Alliopsis Schnabl & Dziedziecki
              • Delia Robineau-Desvoidy – en meget artsrik slekt, ca. 150 arter i den palearktiske region. Flere alvorlige skadedyr.
              • Egle Robineau-Desvoidy

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 7. mars 2021. Besøkt 7. mars 2021. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 1: 565-649. Science Herald, Budapest.

Suwa, M. og Darvas, B. 1998. Family Anthomyiidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 571-616. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grønnsakfluer&oldid=22391765»