Gol stavkirke

Gol stavkirke
	Foto: Petter Ulleland, 2017
Område	Oslo kommune
Bispedømme	Oslo bispedømme
Byggeår	Rundt 1200
Endringer	1880-årene flyttet til Kong Oscars samlinger på Bygdøy
Kirkegård	Ingen kirkegård på den nye tomten
	Arkitektur
Periode	Gotikk
Teknikk	Stavkirke
Byggemateriale	Tre
Takrytter	Rekonstruert 1880-årene
Portal	Vestportalen stort sett opprinnelig. Sørportalen rekonstruert.
Kor	Noe smalere enn skipet, apside
Skip	Rektangulært, Langkirke, hevet midtrom
	Kirkerommet
Alter	Alterbord. Malt nattverdscene på veggplankene i apsiden 1652.
Diverse	Opprinnelige kapiteler og masker på toppen av stavene. Krusifiks fra Veum kirke ca. 1300 i Telemark hang tidligere over koråpningen. Flere innrissede runer og figurer på nordveggen inne i koret, blant annet en ridder til hest og flere fabeldyr.
	Beliggenhet
	; Gol stavkirke; 59°54′29″N 10°41′00″Ø
	Gol stavkirke på Commons

Gol stavkirke er en stavkirke fra Gol kommune i Buskerud som nå står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo og tilhører den som er monark i Norge. Dendrokronologiske undersøkelser indikerer at deler av bygningen er oppført etter 1216, men den har også elementer som er så tidlige som fra 1157.

Historie

Opprinnelig sto stavkirken – Garðar kirkja – 300 meter sørvest for den nåværende Gol kirke, som ligger på Leikvollen i Golreppen.^[1]

Kirken har mange likhetstrekk i den indre reisningens konstruksjon med Hegge stavkirke i Valdres, og det har vært antatt at samme byggmester hadde ansvar for begge. Den sto antagelig i sin opprinnelige skikkelse helt til 1600-tallet, med svalgang omkring skip og kor. Korets vegger og apsis har rester etter veggmalerier som det er rimelig å anta stammer fra 1652 (årstallet er malt på veggen) fra samme maler som utførte dekorasjoner i Torpo stavkirke i 1648 (epitafium), Flesberg stavkirke (senere overmalt), Rollag stavkirke 1653, Veggli stavkirke og Nore stavkirke 1655 og Uvdal stavkirke 1656. Apsidens fremstilling av Nattverden stammer fra samme maler, men rekonstruksjonen av apsidens vegger er usikker. Takrytteren ble fornyet i 1694. Samtidig ble det lagt inn en himling over skipet, og i samme periode ble det satt inn to vinduer på sørveggen i skipets midtrom. Omkring 1730 ble det bygget et galleri på nordsiden av skipet. Noe senere ble kor og apsis revet, og et nytt laftet kor oppsatt. Men de gamle materialene ble gjenbrukt til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmaleriene og kunne bli restaurert i forbindelse med flyttingen.

I 1802–1803 ble kirken utvidet slik at den «tilforn altfor lille Kirke for en saa talrig Almue (var blitt) merkelig større, saa den rummer en Gang til saa mange Tilhørere som tilforn». Svalgangene rundt skipet ble revet, og nye yttervegger av bordkledd reisverk ble oppsatt omtrent der hvor svalgangsveggene hadde stått. Foran vestportalen ble det reist et våpenhus med saltak. Kirken fikk da det utseendet som den hadde da J. N. Prahm tegnet den i 1846.

Flytting og gjenreisning

Mot slutten av 1870-årene ville menigheten i Gol ha en større og mer tidsmessig kirke. Fortidsminneforeningen oppfordret til å bevare stavkirken på stedet, men menigheten ville rive den og selge materialene. Det endte med at Foreningen kjøpte kirkens opprinnelige deler for 200 kroner, på betingelse av at den ble fjernet når den nye sto ferdig.

Foreningen hadde ingen tomt for kirken, men tidlig i 1881 ble kong Oscar IIs Samlinger – verdens første friluftsmuseum – etablert på Bygdøy kongsgård. Kongen stilte tomt til disposisjon for gjenreisningen midt i sitt planlagte bygningsmuseum. Fortidsminneforeningens pengeinnsamling til formålet innbrakte bare 387 kroner, mens totalkostnadene var anslått til minst 6500 kroner. I mars 1884 reddet kongen prosjektet ved påta seg å bære de utgiftene som Foreningen manglet dekning for. Eiendomsretten til kirken ble overdratt fra Foreningen til den til enhver tid regjerende monark i Norge.

På grunn av flere snøfattige vintre ble demonteringen og transporten til Kristiania utsatt til vinteren 1884. Oppmålingstegninger ble i mellomtiden utarbeidet av arkitekt Torolf Prytz vinteren 1882–1883. Siden han ble opptatt med andre oppdrag, ble ansvaret for gjenreisningen på Bygdøy overtatt av arkitekt Waldemar Hansteen med kongsgårdens byggmester Torsten Torstensen som utførende. Kirken ble demontert i januar 1884. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materialene til Krøderen stasjon. Derfra fikk de gratis skyss med jernbanen og kom uskadd frem til Bygdøy stasjon. De opprinnelige delene var ferdig oppsatt i slutten av juli 1884, og kirken sto ferdig som midtpunkt i Kong Oscars friluftsmuseum sommeren 1885. Som museumskirke ble den så godt besøkt at den måtte holdes åpen hver dag, ikke bare på søndager som de øvrige bygningene i kongens samling.

De betydelige forandringene gjennom 1700-årene og utvidelsen i 1805 gjorde det umulig å gjenreise kirken slik den sto, men det var det heller ingen i datiden som kunne tenke seg. Kirken ble restaurert til det som var antatt å være opprinnelig form. Med støtte i bevarte spor og gamle materialer ble skip, kor og apside rekonstruert. De nitidige beskrivningene i Kirkebøkenes regnskaper fra 1600-tallet og fremover ga også tydelig beskrivelse av eksteriørdetaljer som ga gode nok indikasjoner til rekonstruksjon: Takrytteren som omtales i 1600-årenes regnskap satt midt på skipets møne og bar to klokker. Klokkestuen hadde spontekket sadeltak og bar et ikke nærmere definert oppbygg som endte i spir med kors. I 1684 heter det: «Enderne af tver bielckerne, som stod ud Igiennem weggen paa Klockestoelen, var Ilige maade saa for Raadnede, at man frøgted Klockestoelen eller Taarned schulle falde fra hin anden, huorfore hawer maat ladet sette Jern Ringer omkring de 2 de Nordeste opstandere, som med it ancher Reckede ind paa fornefnte bielcker... Techit den Nordre side af forbemelte Klockestoel eller Taarn, med 315 nye spaan effter som de forrige var gandsche for Raadnit... Paa samme sides Kanter oplagt 2de nye windhufuer...». Takrytteren kan altså ha vært av samme type som den som kirken fikk da den ble rekonstruert på Bygdøy.

Svalgangene, som ant. har omgitt hele kirken opprinnelig, later til å være revet etter hvert som kirkens forskjellige deler ble ombygget. I besiktigelsen 1665 heter det: «Befindes svalerne paa den nordre och Østre Sider at wære udsiunchet fra Kircken och wil opweyes och med Jern Bebindes ...». En tilsvarende skade på søndre sval ble reparert 1681: «Ladet giøre En stor Jerngiord, til at bebinde de underste suiter paa dend søndre suale med, som meget Ilde fra hinanden var udsiet...». Vestsvalens byggemåte og utseende belyses av reparasjonen 1684: «Swalen for den westre Ende af Kiercken, som er 5½ faufne lang, og er af reise bindingswerk med runde stolper og plancker imellem Klæd, sampt en qvist ower indgangen med tralwerck udi, war til Kirckens største sveckelse meget udgleden fra Kiercken, og spaantaget saa gandsche foraadnet derpaa, at den maatte nedtagis, førend kunde igien tilrettesettes, og paa det den herefter kunde til Bestandighed blive forferdiget Er der udi indsædt 4 nye spærrer, som recker ind igiennem Kiercken med store nagler befestet, saa den ei meere kand gifve sig ud, siden er den forsiunet med Nye steensetning under, og paa det Nordwæst hiørne festet til den Nordre sval med en stor Jern Ring...». Vestre sval har altså fortsatt over i nordre sval og har vært båret av runde staver. Det nevnes ikke noe om at plankeveggene mellom stavene har hatt dvergarkader, som de fikk da kirken ble rekonstruert på Bygdøy. Det spontekte pulttak har hvilt på sperrer som har gått opp fra stavlegjen til omgangsveggen. Den omtalte kvist med tralverk over vestportalen må oppfattes som et såkalt skruv, en ark hvis gavlfelt har vært prydet med sprinkelverk. Besiktigelsen 1675, som omtaler «... Den Ene Pille paa den søndre side af sualen ved Døren ...» tyder på at det har vært et tilsvarende skruv båret av staver over skipets sydportal. Stavlegjene for skipets søndre, vestre og nordre omgang har to hull hver, som ble oppfattet som opplegg for skruv, da kirken ble rekonstruert på Bygdøy. Hvis det er riktig, har svalgangen hatt skruv på skipets nordside også, selv om det ikke kjennes til at det har hatt nordportal. Opplysningen 1684 om at det ble: «... oplagt 2de Nye windhufuer paa Kandterne af begge Nørdre Gaufler...» bekrefter at det har vært skruv på nordsiden også. Det later til at skruvet har hatt to gavler over hverandre og at rekonstruksjonen er riktig også på dette punkt. En antok at skipet hadde vært omgitt av en svalgang og at den hadde hatt en takrytter, og disse delene ble gjenskapt med Borgund stavkirke som modell. Gode forbilder til detaljer som vindskiene fant man ikke i Borgund, så de ble laget etter mønster av vindskiene i Hopperstad stavkirke,

Kong Oscars samlinger ble overdratt til Norsk Folkemuseum i 1907, etter at dette hadde kjøpt nabotomten til sitt friluftsmuseum i 1898. Stavkirken forble imidlertid i kongelig eie, men forvaltes av museet.

Kirkebygningen

Da kirken ble flyttet og gjenreist, ønsket arkitekten bare å bevare og restaurere delene fra middelalderen. I det ytre er den derfor hovedsakelig en rekonstruksjon fra 1880-årene av nye materialer. Men store deler av hovedkonstruksjonen i skipet er bevart. Dette er: grunnstokkene, svillene, stavene, en stor del av veggtilene og stavlegjene. Mesteparten av det hevede midtrommet og avstivingssystemet er også bevart. Kirken er av typen med hevet midtrom med omgang i et rektangulært skip. Den har et litt smalere kor som avsluttes med en apside. De konstruktive delene av kor og apside forsvant ved utvidelsen i 1802-03 og måtte lages nye ved gjenreisningen.

Eksteriør

Kirken har svalgang som er laget med Borgund stavkirke som modell. En tidligere svalgang rundt skipet ble revet ved utvidelsen i 1802-03. Kirken har også sannsynligvis alltid hatt takrytter. En takrytter av middelaldersk type med to klokker ble omtalt i regnskaper fra 1600-årene. Den ble fornyet i 1694. Den nye ble antagelig stående helt til flyttingen, men hjelmen fikk skifer istedenfor bordtekking i 1821. Den vises på Prahms tegning fra 1846. Den nåværende er en rekonstruksjon fra 1880-årene med forbilde i Borgund stavkirke. Takene var opprinnelig spontekket og tjærebredd, men ble i 1820-årene tekket med skifer.

Portaler

Vestportalen er for det meste opprinnelig, men ble forhugget i 1823 for å gjøre døren utadslående. Døren er en rekonstruksjon fra 1884 med smijernsbeslag festet med skruer. Portalen er utskåret med kjempende drager og bladranker. Nærmest åpningen har den to halvsøyler med baser og kapiteler. Søyleskaftene er dekket med planteornamentikk, og i mønsteret er det innarbeidet kronede mannshoder. Drager og bladranker springer ut av to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Ornamentikken består av en midtdrage, to toppdrager og to mindre drager på hver sideplanke. Som i mange andre stavkirker ble det hengslet om fra innadslående til utadslående etter brannen i Grue kirke, og da ble portalplankene sterkt forhugget. Skipets sørportal ble fjernet ved utvidelsen i 1802-03, men deler av den ble brukt i det nye våpenhuset og kunne brukes som holdepunkter for arkitekt Hansteens rekonstruksjon. Den originale Sørportalen oppbevares i Norsk Folkemuseums magasiner. Korets sørportal var delvis bevart, uten treskurd og ble rekonstruert ved gjenreisningen. Den er satt direkte inn mellom to profilerte veggplanker. Det er mulig kirken opprinnelig har hatt Nordportal, etterson svagangen har hatt skruv som over de andre portalene, men ettersom sviller og stavlegjer er nye, og nordveggens veggtiler er ufullstendige, er det ingen spor som understøtter dette.

Interiør

Kirken har alltid hatt tregulv. Langs veggene i skipet har det antakelig vært lave benker, og disse ble rekonstruert ved gjenreisningen. Bevart er avstivningssystemet med selvgrodde bueknær og med utskårne andreaskors mellom tenger. Stavene rundt midtrommet er avsluttet øverst med utskårne groteske masker av samme type som kjennes fra flere kirker i Hallingdal og Valdres. Ved gjenreisningen ble benkene, prekestolen i sørøstre hjørne og galleriet på nordsiden av skipet sløyfet. Korbuen er en rekonstruksjon uten sikre holdepunkter.

Inventar

På grunn av ønsket om å beholde og gjenskape en middelalderkirke, ble alt etterreformatorisk inventar fjernet, og interiøret mangler derfor benker, prekestol og døpefont. I stedet satte kong Oscar II inn en utskåret benk fra Heddal stavkirke. Men den malte dekoren fra 1652 i koret og apsiden overlevde flyttingen og restaureringen. På apsidens vegg er en fremstilling av Nadverden, på nordveggen i koret de fire evangelister, og sørveggen er inndelt i felter dekorert med blader, blomster og frukt, og navn på alle som bekostet utsmykningen. Over korportalen hang tidligere et krusifiks som kom fra Veum stavkirke i Telemark, datert ca. 1300.

Kulturminne

Gol stavkirke er et kulturminne og har nummer 84275 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Kopier av kirken

Som en del av Gordarike Familiepark i Gol ble det i 1995 bygget en tro kopi av stavkirken, kalt Gol nye stavkirke. Mens den opprinnelige stavkirken sto høyt og fritt oppe i fjellsida, står kopien i dalbunnen, nær Gol sentrum.^[2] Rundt kopien er det reist rekonstruerte vikingtidshus og andre innslag i et lokalt opplevelsessenter.

En kopi av Gol stavkirke står også i Scandinavian Heritage Park i Minot, Nord-Dakota i USA. I Norgespaviljongen i Epcot, Orlando er Gol stavkirke Norges landemerke.

Ytterligere en kopi, kjent som Stavkirka på Savjord, står i Beiarn i Nordland. Byggingen ble privat finanisert og ble påbegynt i 2005. Den sto ferdig i 2008. Denne kirken har en noe mindre målestokk enn originalen.

Fotnoter

^ Den opprinnelige plasseringen er 60°42′25,59″N 8°54′50,30″Ø
^ Kopikirkens plassering: 60°41′52,53″N 8°56′52,54″Ø

Litteratur

^ Blindheim, Martin: Ristningene i stavkirken fra Gol, i By og bygd 10. årgang, Oslo 1956 s. 11-54.
^ Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
^ Christie, Håkon: Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene, i Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s. 43-62
^ Christie, Sigrid og Håkon: Gol kirke, i Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981 bind 1, s. 39-60. ISBN 82-05-13123-6
^ Hegard, Tonte: Romantikk og fortidsvern. Historien om de første friluftsmuseene i Norge, Oslo 1984.
^ Jensenius, Jørgen H., Fra en omvisning i Gol Stavkirke, Middelalderforum, nr.2/1996, side 15-23
^ Liestøl, Aslak, Runeskriftene i Gol stavkyrkje, i By og bygd 10. årgang, Oslo 1956 s. 55-70.
^ Nicolaysen, N.: Gols kirke paa Bygdø, i Bygninger fra Norges Middelalder hvilke Hans Maj. Kong Oscar den anden har ladet flytte til Bygdø Kongsgaard, Christiania 1888
^ Roede, Lars: The open air museum – an early contribution, i Report 15th Meeting of the Association of European Open-Air Museums, Stockholm 1991 s.6 9-72
^ Ulsaker, H.: Gamletida, i Gol kyrkje – Hemsedal kyrkje 1882-1982 – Festskrift, Gol 1982

Eksterne lenker

(no) «Gol stavkirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Gol Stavkirke på Norsk Folkemuseums side
Gol stavkirke på Stavkirke.info
Miljøstatus i Norge: Gol stavkirke
Foto av kirken
(no) «Gol stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[1] Den opprinnelige plasseringen er 60°42′25,59″N 8°54′50,30″Ø

[2] Kopikirkens plassering: 60°41′52,53″N 8°56′52,54″Ø

[1]

[2]

v d r Kirkearkitektur
Kirkebygningen	Apside Arkade Galleri Kapittelhus Kirkeskip Klerestorium Kor Krypt Kryss Narthex Oktogon Omgang Sakristi Sideskip Skrudhus Transept Travé Triforium Våpenhus
Monumenttyper	Arbeidskirke Basilika Dåpskapell Kapell Katedral Kirke Kloster Korskirke Hallkirke Langkirke Sentralkirke Småkirke
Bygningsdetaljer	Arkivolt Bue Hvelv Kapitél Kuppel Portal Rotunde Strebebue Stuke Støpul Søyle Takstol Takrytter Tårn
Dekorasjon	Freskomaleri Glassmaleri Ikon Innvielseskors Kalkmaleri Kors Krusifiks Rosemaling Rosevindu Skulptur Tympanon Vannkaster
Inventar	Alter Alterfrontal Alterskap Altertavle Baldakin Ciborium Døpefat Døpefont Epitafium Ikonostasis Kirkeorgel Korstol Misericordia Prekestol Sakrarium Sedilia Tabernakel Triptyk Votivskip
Perioder	Tidlig kristen Bysantinsk Romansk Gotikk Renessanse Barokk Rokokko Klassisisme Historisme Nygotikk Dragestil Sveitserstil Jugendstil Funksjonalisme Modernisme Postmodernisme
Kirker i Norge	Liste over kirker Katolske klostre Korskirker Middelalderkirker i stein (liste) Oktogonale kirker Stavkirke (liste)