Giffen-gode
Et Giffen-gode er i konsumentteori et økonomisk gode som det blir konsumert mer av når prisen øker, og vice versa (alt annet like).[1] Det bryter derfor med den grunnleggende loven om etterspørsel, som sier at etterspørselen etter et gode vil gå ned når prisen øker. Navnet Giffen-gode kommer av Robert Giffen, som Alfred Marshall krediterte for ideen om denne typen goder i boken Principles of Economics (1890). Eksistensen av Giffen-goder er omdiskutert.[1]
Når prisen på et gode øker, gjør det at godet blir dyrere relativt til andre goder. Dette trekker i retning av at konsumenten vil kjøpe mindre av godet til fordel for andre, jf. substitusjonseffekt. Økt pris på et gode har også en inntektseffekt i den forstand at den økte prisen gjør at konsumenten for en gitt inntekt har råd til mindre av godet. For alminnelige goder vil inntektseffekten trekke i samme retning som substitusjonseffekten, slik at nettoeffekten av en prisøkning på et gode er lavere konsum av godet. For Giffen-goder går imidlertid inntektseffekten i motsatt retning og det i så stor grad at den dominierer substitusjonseffekten.[2] Ettersom konsumet øker selv om inntekten synker (i form av mindre kjøpekraft), må et Giffen-gode nødvendigvis også være et mindreverdig gode.[3]
Inntektsendringer | Prisendringer | |||||
Normalt gode | Mindreverdig gode | Alminnelig gode | Giffen-gode | |||
Inntekten øker | Konsumet øker | Konsumet synker | Prisen øker | Konsumet synker | Konsumet øker | |
Inntekten synker | Konsumet synker | Konsumet øker | Prisen synker | Konsumet øker | Konsumet synker |
Et typisk lærebokeksempel på et Giffen-gode er poteter under hungersnøden i Irland på midten av 1800-tallet. Hungersnøden skyldtes sykdom på potetavlingene, og prisen på poteter økte. Fattige konsumenter hadde dermed lite penger igjen til å kjøpe annen, mer næringsrik mat, og resultatet var derfor at konsumet av poteter økte.[2] Dette er imidlertid omstridt. Ettersom hungersnøden skyldtes nettopp sykdom på potetene, noe som usannsynliggjør at konsumet av poteter kan ha økt.[2]
Et relatert begrep er Veblen-goder. For Veblen-goder observerer man også at etterspørselen øker når prisen øker. Veblen-goder skiller seg imidlertid fra Giffen-goder gjennom at Veblen-goder er luksusgoder hvor prisen i seg selv har en opplevd positiv signaleffekt for kjøperen i form av eksklusivitet og status.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Andresen, Martin Eckhoff (24. november 2014). «Gode». Store norske leksikon. Besøkt 21. april 2017.
- ^ a b c «Giffen Good». Investopedia. Besøkt 21. april 2017.
- ^ Sandsør, Astrid Marie Jorde (14. februar 2013). «Konsumentenes etterspørsel» (PDF). Universitetet i Oslo. Besøkt 21. april 2017.
- ^ «Veblen Good». Investopedia. Besøkt 21. april 2017.