George Dawe
| George Dawe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. feb. 1781[1][2][3][4] London[5] | ||
| Død | 15. okt. 1829[1][6][2][7] (48 år) Kentish Town | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, portraitist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Philip Dawe[8] | ||
| Søsken | Henry Dawe[8] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | St. Pauls katedral | ||
| Medlem av | Royal Academy | ||
George Dawe (født 6. februar 1781 i London, død 15. oktober 1829 i Kentish Town) var en britisk portrettmaler, mest kjent for å ha malt 329 portretter av russiske generaler aktive under Napoleonskrigene for militærgalleriet i Vinterpalasset i St. Petersburg.
Virke
[rediger | rediger kilde]Dawe var fremfor alt portrettmaler. Allerede i en alder av 13 år laget han kopperstikk av dronningene Elisabeth og Mary etter malerier av John Graham. Hans første maleri, Achilles ved Patroklos' død mottok i 1803 Royal Academy of Arts' pris i London; så fulgte i 1804 Noemi og hennes begge svigerdøtre, i 1809 en Scene fra Cymbeline, Andromache og portrett av Thomas Hopes hustru. Det siste bragte ham særlig popularitet.
Etter at han hadde ledsaget Edward Augustus, Duke of Kent and Strathearn i tre år, portretterte under Aachen-kongressen i 1818 flere av de der forsamleder fyrster og statsmenn.
Den russiske keiser Aleksander I utnevnte ham til hoffmaler. I St. Petersburg malte han 329 portretter av russiske generaler fra fedrelandskrigen i 1812 for militærgalleriet (Военная галерея) i Vinterpalasset. Hans portretter vant stor popularitet i Russland.
Av helsegrunner dro han tidlig i 1829 til England, og føde der.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dawe, George, «George Dawe»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dawe, George[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w972dv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Доу Джордж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 134081, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 34084086, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]