Gbe-språk

Gbe-språk
Kart som viser utbredelsen til de fem hovedgruppene av gbespråk
Brukt i		Sørøstlige Ghana, sørlige Togo og Benin og sørvestlige Nigeria
Lingvistisk klassifikasjon		Niger-kongo Atlantisk Volta-niger Gbe
Videre inndeling
Inndeling		Ewe Gen Fon Aja Phla-pherá
Glottolog		gbee1241
Portal: Språk
Gbe-språk på Commons

Gbe-språk er ei gruppe av rundt tjue beslekta språk som snakkes i et område som strekker seg fra østlige Ghana til vestlige Nigeria. Det totale antallet brukere av gbe-språk ligger mellom fire og åtte millioner. Det mest utbredte gbe-språket er ewe (omtrent 3 millioner brukere i Ghana og Togo), fulgt av fon (1,7 millioner, for det meste i Benin). Gbe-språka tilhører kwa-gruppa av niger-kongofamilien, og deles inn i fem undergreiner: ewe, fon, aja, gen og phla-pherá-språk.

De fleste av gbe-folka kom fra øst til sine nåværende områder i flere migrasjonsbølger mellom 900- og 1400-tallet. Noen av folka som snakker phla-pherá-språk anses imidlertid som urbefolkninga i området som har blanda seg med gbespråklige, og gen-folket er trolige innvandrere fra nord av ga- eller fanti-opphav. På slutten av 1700-tallet ble mange gbespråklige tatt til slaver og flytta til Den nye verden, hvilket gjorde at gbe-språk fikk en rolle i utviklinga av flere karibiske kreolspråk.

Rundt 1840 begynte tyske misjonærer lingvistisk forskning på gbe-språka. På første halvdel av 1900-tallet var Diedrich Hermann Westermann en av de mest produktive bidragsyterne til forskning rundt gbe-språk. Den første interne klassifiseringa av gbe-språka ble publisert i 1988 av H.B. Capo. Denne ble fulgt av en sammenlignende fonologi i 1991. Gbe-språka er tonespråk og isolerende språk, og den grunnleggende ordstillinga er subjekt–verb–objekt.

Språk

Geografi og demografi

Gbe-språkas område avgrenses i vest av elva Volta i Ghana og i øst av elva Weme i Nigeria. Den nordlige grensa ligger mellom 6 og 8 grader nord, og den sørlige grensa er atlanterhavskysten. Utafor språkområdets grenser snakkes først og fremst andre kwa-språk, utenom i øst og nordøst, der joruba snakkes. I vest snakkes ga, guang og akan. I nord ligger språka adele, aguna, akpafu, lolobi og joruba.

Kilder til totalt antall brukere av gbe-språka varierer veldig. Capo (1988) gir et forsiktig estimat på fire millioner brukere, mens Ethnologues 15. utgave (2005) gir åtte millioner brukere totalt. De mest brukte gbe-språka er ewe (Ghana og Togo) og fon (Benin og østlige Togo) med tre og 1,7 millioner brukere respektivt. Ewe er undervisningsspråk i skoler og universiteter i Ghana, og brukes også i uformell utdanning i Togo. I Benin var aja (740 000 brukere) og fon to av de seks nasjonale språka som ble valgt ut for voksenutdanning av regjeringa i 1992.

Klassifisering

Joseph Greenberg plasserte gbe-språka i niger-kongospråkas underfamilie kwa-språk. Sjøl om definisjonen av kwa-språk har endra seg i årenes løp har gbe-språka alltid blitt ansett som kwa-språk, og klassifiseres for tiden på følgende måte:

• Niger-kongospråk
  • Atlantiske språk
    • Voltakongo-språk
      • Kwa-språk
        • Vestbreddespråk
          • Gbe-språk

Mange av gbe-språka er nært beslekta. Basert på sammenlignende forskning deler Capo (1988) gbe-språka inn i fem større grupper, der hver gruppe er langt fra enhetlig, men består av flere dialektvarianter. Dessuten er grensene mellom gruppene ikke alltid tydelige. De fem større gruppene er:

Navn	Alternative navn	Brukere	Noen dialekter	Område
Ewe	Vhe, ewegbe	ca. 3 000 000	Anlo, kpando, ho, fodome	Sørlige halvdel av Ghana øst for Volta, samt sørvestlige Togo
Gen	Ge, mina, gengbe	ca. 400 000	Gliji, anexo, agoi	Togosjøen, omkring Anexo
Aja	Ajagbe, adja	ca. 1 300 000	Dogbo, sikpi	Togo, Aja-området langs elva Mono i innlandet
Fon	Fongbe, popo	ca. 1 700 000	Gungbe, kapse, agbome, maxi	Sørvestlige Togo, Benin vest for elva Weme og langs kysten
Phla-pherá	Fla, offra	ca. 400 000	Alada, toli, ayizo	Togo og Benin langs kysten og omkring sjøen Ahéme