Hopp til innhold

Gaute Storaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaute Storaas
Gaute Storaas på scenen i 2017
Foto: Tore Sætre
Født20. aug. 1959[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Bergen[2]
BeskjeftigelseKomponist, jazzmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBerklee College of Music
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKanonprisen for beste filmmusikk (2010) (for verk: Elias og jakten på havets gull)
Kanonprisen for beste filmmusikk (2016) (for verk: Birkebeinerne)[3]
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentGitar
Nettstedhttp://www.gautestoraas.no

Gaute Storaas (født 1959) er en norsk jazzmusiker, komponist, arrangør og produsent av musikkutgivelser. Instrumentet hans er bass. Storaas har særlig komponert musikk for TV og film.

Storaas er utdannet fra Universitetet i Bergen og Berklee College of Music i Boston.[4] Han har blant annet bidratt med musikk til spillefilmene Kvinnen i mitt liv (2003), Dom över död man (2012) ogVictoria (2013), og til animasjonsfilmene og TV-seriene om redningskøyta Elias.[4] Storaas har også skrevet musikk til reklame og kortfilmer, og har levert vignettmusikk til flere fjernsynsprogrammer.[4] Som arrangør og produsent har Storaas bidratt på albumutgivelser av norske artister som Dimmu Borgir, Turboneger, Sissel Kyrkjebø, M2M og Espen Lind.[4]

Storaas har fått flere utmerkelser for arbeidet sitt, deriblant Nordic Film Composer Award og Kanonprisen 2010 for musikken til Elias og jakten på havets gull som kom i 2010 og Kanonprisen 2016 for Birkebeinerne.[5][6]

Gaute Storaas er jazzpianisten Vigleik Storaas' eldre bror.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Andre deltagelser

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 251528[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kosmorama.no, besøkt 10. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Store norske leksikon om Gaute Storaas
  5. ^ «Nordmann vant filmkomponistpris». NRK.no. 30. april 2011. Besøkt 20. august 2011. 
  6. ^ «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  7. ^ ««Kongens nei» stakk av med fire Kanonpriser». nrk.no. 9. mars 2017. Besøkt 4. april 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]