Gardnoskrateret
Gardnoskrateret er et meteorittkrater på Garnås i Nesbyen kommune i Buskerud, beskrevet av geologene Johan Naterstad og Johannes A. Dons i 1990.[1][2] Krateret ble første gang undersøkt under kartlegging av Hallingdal i 1948, da statsgeolog O.A. Broch oppdaget en ringstruktur bestående av breksje i et område seks km nord for Nesbyen.
Krateret er omtrent fem km i diameter og ble skapt av en meteoritt med en diameter som antas å ha vært 250–300 meter for 546 millioner år siden.[3] Krateret ligger nær riksvei 7 i Hallingdal og er lett tilgjengelig.
Gardnoskrateret er unikt og av stor geologisk verdi, også i verdenssammenheng. Dette skyldes at det renner en elv gjennom krateret. Elvevannet har skylt vekk jordoverflaten, slik at man ser rett ned på berggrunnen. Her kan man se gardnosbreksja, en steinart som ble dannet under den høye temperaturen som oppsto da meteoritten slo ned.[4] Meteoritten hadde en sprengkraft tilsvarende 10 000 Hiroshima-bomber, og en fart av 30 km pr sekund - den kunne fløyet fra Trondheim til Oslo på sytten sekunder. Der den slo ned, var lå det den gang et grunt hav med primitivt liv i form av alger og bakterier. Grunnfjell smeltet, metallforekomster fordampet, alt liv i området ble utslettet, og gasser og støv steg som en enorm sky. Forholdene i Gardnos har ellers bare kunnet observeres etter atomeksplosjoner og på nedslagsfelter, slik som på månen. I Gardnos ligger krateret oppe i dagen, synlig for enhver, og det er spesielt. Mellom de knuste steinene er det presset inn kullstoff, og forskerne mener det kan ha blitt dannet mikrodiamanter under nedslaget. Fra pukkverket i krateret hentes det ut tonnevis av stein til asfalt, beskrevet som at det kanskje spres «diamanter ut over hele fylket».[5]
Norge har to registrerte kratere på land og ett i havet, men Gardnos er størst og mest tilgjengelig (de andre er Mjølnirkrateret og Ritlandskrateret).
Gardnos i dag
[rediger | rediger kilde]Ved krateret ligger i dag Gardnos meteorittpark.
Geolog Elin Kalleson tok i juni 2009 doktorgrad om gardnosbreksja,[6] og en annen person er i ferd med å gjøre det samme. En gruppe geologer besøker krateret med jevne mellomrom i forbindelse med geologutdanning. I tillegg besøkes krateret av skoleklasser og turister.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dons, J.A. og Naterstad, J.: The Gardnos impact structure, Norway. Meteoritics v. 27 p. 215 1992.
- ^ «Gardnos nedslagskrater (avsluttet)». www.mn.uio.no. Institutt for geofag. Besøkt 3. januar 2017.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 3. september 2012.
- ^ «Stjernesmellen i Hallingdal». forskning.no. Besøkt 3. januar 2017.
- ^ «Gardnoskrateret», Verdens Gang 27. juli 1998
- ^ Om Elin Kallesons doktoravhandling hos UiO
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Elin Kalleson (1. januar 2009). Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum, red. The Gardnos structure: the impactites, sedimentary deposits and post-impact history (avhandling). Naturhistorisk museum, Faculty of Mathematics and Natural Sciences, UiO.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Earth Impact Database (på engelsk)
- Gardnos meteorittkrater Arkivert 17. juli 2014 hos Wayback Machine. – lokal side