Galatabroen
| Galatabroen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | klaffebru, veibru, turistattraksjon | ||
| Sted | Istanbul, Karaköy | ||
| Åpnet | 1994 | ||
| Lengde | 490 meter | ||
| Største spenn | 80 meter | ||
| Bredde | 42 meter | ||
| Krysser | Det gylne horn | ||
| Materiale | stål | ||
 Galatabroen 41°01′12″N 28°58′23″Ø | |||
Galatabroen (tyrkisk: Galata Köprüsü) spenner over Det gyldne horn mellom bydelene Eminönü i bydistriktet Fatih og havnebydelen Karaköy (Galata) i bydistriktet Beyoğlu i Istanbul.
Historie
[rediger | rediger kilde].jpg)
På 1800-tallet var befolkningsveksten i bydelene og forstedene nord for blitt så heftig at det ikke lenger var tilstrekkelig med ferjetrafikk med store robåter over til sentrum. På initiativ av Bezmiâlem, mor til sultan Abdülmecid, ble det i 1845 bygd en trebro over sundet. I 1863 ble besøk av keiser Napoléon III benyttet som anledning til å forbedre trebroen.[trenger referanse]
I 1875 ble det bygget en jernbro her, av et britisk firma. Denne ble så i 1912 erstattet av en ny pongtongbro i to etasjer, utført av det tyske MAN-Werk Gustavsburg.
Fra 1845 til 1930 måtte ikke bare kjøretøyer, men også fotgjengere, betale bompenger.
Fra 1937 til 1938 utbedret MAN Werk Gustavsburg pongtongbroen.
Etter en brann i 1992 ble broen først tatt ned, og av noen av delene derfra ble det bygd en bro mellom Balat og Hasköy. Denne ble imidlertid kort tid etter fjernet fordi den viste seg å ga ugunstig innvirkning på vannutvekslingen i Det gyldne horn.[trenger referanse]
Den 42 meter brede broen som nå (2016) står på stedet, er en toetasjes konstruksjon som ble ferdig i 1992. Den ble tegnet av den tyske byggingeniør Fritz Leonhardt av et konsortium med blant andre firmaet Thyssen. Den har 114 pilarer, og er den første broen på stedet som er fast forankret på bunnen av sundet.[trenger referanse] Siden 2002 har første etasje av broen fått kafeer og restauranter.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Refik Durbaş: Galata Köprüsü. İletişim, Istanbul 1995, ISBN 975-470-460-0.
- Geert Mak: Die Brücke von Istanbul. Eine Reise zwischen Orient und Okzident (Originaltitel: De brug, übersetzt von Andreas Ecke). Pantheon, München 2007, ISBN 978-3-570-55040-3.
- Brigitte Moser-Weithmann: Kleine Geschichte Istanbuls. 2. Auflage, Pustet, Regensburg 2012, s. 139 ff, ISBN 978-3-7917-2248-1.
- Gülsün Tanyeli, Yegân Kâhya: Galata Köprüleri. I: Dünden Bugüne İstanbul Ansiklopedisi. Band III, Istanbul 1993–1995, s. 357–359, ISBN 975-7306-00-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Galata Bridge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Planet Galata – Eine Brücke in Istanbul arte.tv WebDocumentation: „der non-lineare Korsakow-Dokumentarfilm von Florian Thalhofer über den Mikrokosmos der Istanbuler Galata-Brücke“ (Erstausstrahlung: ARTE, 27. September 2010)