Furre-saken
Furre-saken viser til avsløringene om etterforskning av SV-politikeren Berge Furre mens han var medlem av Lund-kommisjonen.
I 1994 ble Berge Furre oppnevnt til medlem av Lund-kommisjonen som skulle undersøke de hemmelige tjenestene i Norge. Furre hadde da i en årrekke vært mistenkt for å være agent for den østtyske etterretningstjenesten Stasi, på tross av at Stasi-arkivene som på dette tidspunktet var åpnet ikke ga holdepunkter for dette. Det ble like fullt satt i verk etterforskning av Furre mens Lund-kommisjonens arbeid pågikk. Den tidligere Høyre-politikeren Hans Henrik Ramm har siden hevdet at Furre, på grunn av mistankene om Stasi-forbindelsene, ble utpekt til medlem av kommisjonen for å svekke dens troverdighet.
Avsløringene førte til at daværende leder for Politiets overvåkningstjeneste Hans Olav Østgaard måtte gå av, og var også sterkt medvirkende til at daværende olje- og energiminister Grete Faremo, som hadde vært justisminister mens etterforskningen pågikk, forlot regjeringen.
I 1999 kom boken "De var Furre var: maktspill og spionmistanke - et hemmelig nettverk i selvforsvar".[1] I boken ble det hevdet at en såkalt «fjerde tjeneste» fikk plassert Furre i Lund-kommisjonen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hans Henrik Ramm og Johan M. Setsaas (1999). De var Furre var: maktspill og spionmistanke - et hemmelig nettverk i selvforsvar. Oslo: Genesis. ISBN 82-476-0118-4.