Frosker
Frosker tilhører ordenen haleløse amfibier. På norsk er begrepet frosk ikke en systematisk enhet, men en fellesbetegnelse på haleløse padder som er relativt slanke og langlemmete og har fuktig hud, i motsetning til uttrykket padde, som brukes om mer tungbygde haleløse padder med tørrere hud som krabber mer enn de hopper. For forskjellen på padder og frosker se: Springpadder.
Frosker går gjennom fem stadier for å bli en voksen frosk. Det første stadiet er egget der den er et befruktet egg inni en geleklump. Andre stadie er rumpetroll som er små larver med haler på. Tredje stadie er at de får små ben og armer. Fjerde stadie er som en frosk, men med en hale og den er litt liten. På femte stadie er den en fullvoksen frosk som ikke har hale.
Frosker er av de mest allsidige og artsrike gruppene av amfibiene. Det finnes cirka 3500 forskjellige arter som kan leve i mange forskjellige miljøer. Det finnes frosker i subtropiske og tropiske strøk. Det finnes frosker på absolutt alle kontinenter bortsett fra på Antarktis.
Rent zoologisk brukes frosker om familien Ranidae, de ekte froskene, og særlig medlemmer av slekten Rana. Inndelingen av haleløse padder i frosker og padder gir en viss mening i Europa, der det omtrent korresponderer med Ranidae og Bufonidae (Froske- og paddefamilien), men utenfor Europa finnes det en hel del familier som ikke naturlig faller inn i de to gruppene.
Norske frosker
[rediger | rediger kilde]I Norge finnes det tre froskearter:
- Buttsnutefrosk Rana temporaria, den er fredet men ganske vanlig i Norge
- Spissnutefrosk, Rana arvalis, den er fredet men ganske vanlig i Norge
- Damfrosk, Rana lesseonae, den er kritisk truet i Norge
Det ble satt ut frosker på Finnøy hvor den har opprettet en liten populasjon av det man først trodde var latterfrosk, Rana ridibunda, men nærmere undersøkelser har vist at det dreier seg om en blandet bestand av damfrosk og hybridfrosk, Pelophylax lessonae. Den er en slags hybrid som har oppstått latterfrosk og damfrosk, og det skal hvis nok også være forekomster av hybridfrosk i Aust-Agder.[1]
Giftige frosker
[rediger | rediger kilde]En spesiell tilpassinger hos frosker (og padder) er at huden er bioaktiv. Det vil si at det er ulike giftstoffer i alle typer frosker. Giften kommer vanligvis fra kjertler i huden og skilles ut hvis de føler seg truet. Giften er et forsvar mot rovdyr, men også mot sopp og parasitter. Noen frosker har svært sterk gift mens andre kan ha antibiotika som kan drepe bakterier. De fleste froskene som har meget sterke farger har sterk gift, som pilgiftfrosker.[2]
Kuriositet
[rediger | rediger kilde]Noen frosker kvekker svært høyt. Under første verdenskrig ble fem britiske divisjoner trukket tilbake i mai 1917 for å hvile i et antatt fredfullt område ved elven Aisne. Bråket tysk artilleri laget da de kjørte i stilling 5 300 kanoner på andre siden av elven, hørte aldri britene, da det ble overdøvet av froskenes kvekking. Neste dag, 27. mai 1917, åpnet den tyske offensiven mot de uforberedte britene med å avfyre to millioner granater på fire timer, og ta seg over Aisne og helt til Marne.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «De grønne froskene på Finnøy i Rogaland».
- ^ utklippsholderen, Publisert den 02 04 24 Av Sonja Morell Lundorff Link kopieret til (2. april 2024). «Møt de norske froskene og paddene». Illustrert Vitenskap. Besøkt 30. september 2024.
- ^ Norman Stone: Første verdenskrig (s.168), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-37978-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata