Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard
| Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard 29. nov. 1795[1][2][3]  Poznań | ||
| Død | 12. mai 1867[1][2][3] (71 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, kunsthistoriker, arkeolog, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Wrocław | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsches Archäologisches Institut Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien American Antiquarian Society Bayerische Akademie der Wissenschaften Académie des inscriptions et belles-lettres (1860–1867) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[4] | ||
Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard (29. november 1795 – 12. mai 1867) var en tysk arkeolog. Han var en av grunnleggerne av Instituto di Corrispondenza Archeologica i Roma, som var det første internasjonale arkeologiske selskap.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Eduard Gerhard ble født i Posen, og fikk sin utdannelse i Breslau og Berlin. I 1816 fikk han et godt omdømme gjennom sine Lectiones Apollonianae, og han ble snart etter utnevnt til professor i Posen. På grunn av dårlige øyne sa han fra seg professoratet i 1819, og i 1822 reiste han til Roma hvor han skulle bli i femten år.
Sammen med Preussens ambassadør til Roma, Christian von Bunsen, og andre var Gerhard i 1829 en av grunnleggerne av Instituto di Corrispondenza Archeologica (Instituttet for arkeologisk korrespondanse). Modellen for internasjonalt samarbeid og systematisk vitenskapelig publikasjon var inspirert av naturvitenskapsmannen og oppdageren Alexander von Humboldt. Gerhard var instituttets første sekretær.
I 1837 vendte han tilbake til Tyskland, hvor han ble ansatt som arkeologi ved Det kongelige museum. I 1844 ble han innvalgt i Preußische Akademie der Wissenschaften og utnevnt til professor ved Friedrich-Wilhelms-Universität.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Gerhard bidro til Platners Beschreibung der Stadt Rom. Han publiserte og en stor mengde artikler i arkeologiske tidsskrifter, spesielt i instituttets Annali og vitenskapsakademiets tidsskrift. Han gav også ut flere illustrerte kataloger over oldsaker i Berlin, Napoli og Vatikanmuseene. Verkene han forfattet alene er:
- Antike Bildwerke (Stuttgart, 1827–1844)
- Auserlesene griech. Vasenbilder (1839–1858)
- Etruskische Spiegel (1839–1865)
- Hyperboreisch-röm. Studien (bd. i., 1833; bd. ii., 1852)
- Prodromus mytholog. Kunsterklärung (Stuttgart og Tübingen, 1828)
- Griech. Mythologie (1854–1855)
- Gesammelte akademische Abhandlungen und kleine Schriften (posthumt i 2 bd., Berlin, 1867)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hq7bw5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Schnapp, Alain (2004): «Eduard Gerhard: Founder of Classical Archaeology?» i: MODERNISM/modernity 11 (1), Johns Hopkins University Press, s. 169–171.
- Rines, George Edwin, red. (1920): «Gerhard, Eduard». Encyclopedia Americana
- Gilman, D. C.; Thurston, H. T.; Colby, F. M., red. (1905): «Gerhard, Eduard» i: New International Encyclopedia (1. utg.). New York: Dodd, Mead.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eduard Gerhard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard i Deutsche Digitale Bibliothek
- Literaturliste im Online-Katalog Arkivert 15. januar 2021 hos Wayback Machine. der Staatsbibliothek zu Berlin
- Eduard Gerhard, originaltekster hos Wikisource