Fredrik Sixten

Fredrik Sixten
Født		21. okt. 1962 (62 år) Skövde församling
Beskjeftigelse		Dirigent, komponist
Embete		Domkirkeorganist i Härnösands domkyrkoförsamling (2001–2013)
Utdannet ved		Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, Musikhögskolan ved Göteborgs universitet
Far		Sven Sixten
Nasjonalitet		Sverige
Språk		Svensk
Utmerkelser		Aulénprisen (2007)

Sven Fredrik Johannes Sixten (født 21. oktober 1962 i Skövde i Västra Götalands län i Sverige) er en svensk komponist, organist og kordirigent. Sixten komponerer innen sjangeren kunstmusikk, med hovedvekt på liturgisk musikk for orgel og kor i ulike kombinasjoner. I tillegg har han også skrevet en rekke kammermusikalske verker.

Biografi

Fredrik Sixten er vokst opp i et prestehjem. Hans far, Sven Sixten (1929–2001), var prest i Den svenske kirke og forfatter. Hans mor er Siri Sixten (f. 1934) og Fredrik er nummer tre av fem søsken. Da Sixten var ti år gammel flyttet familien til Fristad utenfor Borås, der hans far ble kirkeverge. Denne oppveksten, nær en tradisjonell og moderne kirkemusikalsk praksis, danner startpunkt for Sixtens egen, mangfoldige utøvende og kompositoriske virksomhet.

Utdannelse

Etter avsluttet videregående skole i 1980, tok Sixten en toårig forberedende musikklinje ved Skara Stifts Folkhögskola. I samme periode gjennomførte han lavere grads kantoreksamen i Göteborg. Deretter, i årene 1982–1986, gikk han på musikklærerlinjen ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, hvor han hadde piano som hovedinstrument. Samtidig innledet han komposisjonsstudier under veiledning av professor Sven-David Sandström.

To av hans verk fra denne perioden, Agnus Dei for kor a cappella (1984) og Stråkkvartett (1984) vant UNM (Ung Nordisk Musik) i Malmö, som da var en festival for samtidsmusikk i regi av Nordisk Råd. Også andre komposisjoner fra studietiden står sentralt i hans verkliste. Blant disse er: Sonat för cello och piano (1985), Sonat för violin och piano (1985) og Prelude et Fugue pour orgue (1986).

I årene 1996-1998 studerte Sixten korpedagogikk ved Musikhögskolan ved Göteborgs universitet, med professor Gunnar Eriksson som lærer.

Profesjonell virksomhet

I 1986 tiltrådte Sixten tjenesten som assisterende kirkemusiker i Västerås Domkyrkoförsamling, hvor han virket som organist og korleder fram til 1991. Parallelt med dette arbeidet innledet han studier til en høyere grads organisteksamen, som ble avlagt i 1993 ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Fra 1991–2000 var han organist og korleder i Vänersborg.

I Vänersborg har Sixten bidratt til å utvikle et kor- og musikkliv hvor fremføringer av større korverk fra kirkemusikkrepertoaret har stått side om side med en omfattende konsertvirksomhet innen orgel- og kammermusikk. I denne perioden var Sixtens arbeid mer konsentrert i rollen som kirkemusiker enn om det kompositoriske virket.

Etter videre studier innen korledelse, og parallelt med virksomheten i Vänersborg, ble han i 1997 kunstnerisk leder og dirigent for Göteborgs Gosskör, en posisjon han sto i frem til år 2001. Med dette koret gjorde han flere TV-innspillinger, utenlands turneer og fire CD-utgivelser, hvorav én — Det strålar en stjärna — mottok gullplate for mer enn 40 000 solgte eksemplarer.

I 2001 ble Sixten utnevnt til domorganist i Härnösands domkyrka, hvor han fikk mulighet til å prioritere arbeid med lite fremført musikk, både av samtidige og eldre komponister. Tjenesten sto han i frem til høsten 2013, etter at han høsten 2012 ble utnevnt til ny domkantor i Nidarosdomen i Trondheim. Han tiltrådte året etter med særlig ansvar for menighetens domkor og oratoriekor. Antallet forespørsler om bestillingsverk økte imidlertid mye i perioden, og i 2014 bestemte han seg for å forlate tjenesten og vie sin tid til å skrive musikk.

Musikk

Sixten komponerer innen sjangeren kunstmusikk, med hovedvekt på liturgisk musikk for orgel og kor i ulike kombinasjoner. I tillegg har han også skrevet en rekke kammermusikalske verker.

Arbeidet hans tar utgangspunkt i en eklektisk og mangfoldig kunnskap om musikkhistorien, hvor barokkens mester Johann Sebastian Bach og 1900-tallets franske komponister er fremtredende inspirasjonskilder, men også en affinitet til ulike jazzuttrykk og svensk folkemusikk kan kjennes igjen som elementer i Sixtens tonespråk.

Som regel jobber han innen rammene av etablerte former. I hans verkliste finner vi både omfattende verker som opera, oratorium og pasjoner, verker fra den kammermusikalske tradisjonen som sonater, toccataer og preludier, og ikke minst mangfoldige bidrag til korlitteraturen. Samtidig møter han de tradisjonelle formene med et ønske om utvikling, hvor ideen om en lokal forankring, et kjønnsperspektiv eller også et bredt harmonisk tonespråk kan være det som gir moderne perspektiv til det etablerte: Eksempelvis i pasjonsoratoriet En svensk Markusspassion (2003), som både er den første pasjonen som klinger i svensk språkdrakt og den første hvor en kvinnelig sanger fremfører partiet som evangelist.

Med bakgrunn i menighetsarbeid og dennes fokus på musikk til bruk i tjeneste, har Sixten lagt vekt på å komponere liturgisk musikk som ikke bare kan egnes til konsertbruk. Han har også en stor produksjon tilpasset allmenn bruk, og har foruten en rekke korverk av overkommelig vanskegrad vært involvert i arbeid med å fornye den svenske salmeboken. En tilsvarende tankegang finnes i Sixtens holdning til lytteren. Der deler av musikken er laget for at kirkekor i lokale menigheter kan fremføre den, er den mer konsertale musikken komponert med et ønske om at den kan verdsettes både av musikkjennere og et bredere sett av lyttere.

Også i instrumentalmusikken er Sixten opptatt av det melodiske og tonalt ”velklingende” som et grunnleggende element, gjerne koplet med utfordrende harmonier og overraskende vendinger i musikken. Slik ønsker han å plassere seg utenfor diskusjoner omkring forholdet mellom modernisme og tradisjon, men ser begge deler som del av den samme kunstmusikalske ramme.

Han fikk Musikkforleggerprisen i kategorien årets gjennombrudd – klassisk/samtidsmusikk i 2019. I juryens begrunnelse stod det blant annet «han beveger seg i et stort og variert musikalsk landskap som også norsk kor- og kirkemusikkliv vil ha stor glede av»

Dramatiske verk

Sixtens dramatiske arbeider omfatter så langt to pasjoner, et requiem, et oratorium og en opera.

Pasjonsverket En svensk Markuspassion for to kor, åtte instrumenter og to sangsolister (2003) ble et kompositorisk gjennombrudd for komponisten. Verket ble urfremført i Härnösands domkyrka, 4. april 2004 av Maria Magdalena Motettkör som også gjorde en innspilling av verket i 2006. I dag er pasjonen fremført rundt 50 ganger, blant annet i en scenisk versjon regissert av den svenske regissøren Wilhelm Carlsson. Fremføringen fant sted i 2010, i Nacka kyrka i Stockholm.

I Johannes Brahms’ Ein deutsches Requiem tok komponisten i bruk sitt eget morsmål for å «allmenngjøre» sitt liturgiske verk, i tråd med den lutherske tradisjonen. På samme måte er også tekstmaterialet i En svensk Markuspassion på komponistens morsmål, og i likhet med forgjengeren understreker Sixten det lokalt orienterte i sitt valg av tittel. Med dette skapes en hjemlig tradisjon, hvor fokus også er flyttet fra den tradisjonelle katolske liturgi til tekster fra Luthers bibel. Tekstgrunnlaget er bygget rundt de to siste kapitlene i Markusevangeliets beretning om Jesu siste timer. Rundt disse har forfatter og prest Bengt Pohjanen flettet inn sine refleksjoner i koralform. Innholdet i hans koraler trekker handlingen inn i en moderne kontekst, med mål om å plassere tilhøreren midt i dramaet. Mer arkaisk er teksten i verkets innlednings- og sluttkor. Denne er hentet fra Jesaja i Det gamle testamentet, hvor Jesu lidelse, død og oppstandelse profeteres.

Verkets musikalske materiale hviler på tre grunnpilarer. Det første er utgangspunktet i barokkmusikkens affektlære og arbeidet til pasjonenes mester Bach. Den andre er Sixtens inspirasjon fra hans hjemlands folkemusikalske tradisjon, mens den tredje pilaren henter trekk fra musikalsk impresjonistisk modernisme. Til sammen gir dette verket en bred og dristig harmonikk.

Evangelistpartiet er fremført av en kvinne, og antyder i likhet med den tekstlige tilnærmingen komponistens ønske om å utfordre og utvikle tradisjonen han har valgt som ramme. Komposisjonen følger ellers pasjonens grunnstrukturer med resitativer, store kor, vertikale hymner og utbroderende solistpartier.

Sixtens neste større liturgiske verk, Requiem for kor, to solister, strykeorkester samt to horn og pauker (2007), inneholder de tradisjonelle latinske messetekstene, men også forfatter Bengt Pohjanens betraktninger over disse. Slik har verket en kombinert svensk og latinsk språkdrakt, men det er også gitt et større internasjonalt perspektiv ved at det finnes i en versjon hvor de svenske tekstene er oversatt til engelsk av John Hearne.

Verket ble urfremført 4. november 2007 i Maria Magdalena kyrka i Stockholm. Maria Magdalena Mottettkör sto for framførelsen, sammen med Kungliga Hovkapellet og dirigent Ragnar Bohlin. Verket er senere fremført i blant annet New York, Aberdeen, Leipzig og i München.

Ett svenskt juloratorium for sopransolo (evangelist), to kor (SSA SATB), blåsekvintett, strykekvintett og orgel, kombinerer nok en gang bibelske tekster med nyskrevet materiale. Denne gangen er tekster av profeten Jesaja samt evangelistene Markus, Lukas og Johannes koplet med dikt av poeten Ylva Eggehorn.

Til grunn for verket lå et ønske om å skape et søsterverk til En svensk Markuspassion og på den måten få belyst evangelienes to viktigste hendelser gjennom samme musikalske tankegang. Det er dermed flere felles trekk i Sixtens musikalske tilnærming til verkene: Også i juleoratoriet er en kvinne (igjen for første gang) gitt rollen som forteller/evangelist, nå i formidlingen av julens budskap.

Om det tematiske uttrykker Eggehorn og Sixten en motivasjon om å skape en noe dypere skildring av Jesu’ fødsel, som både gir rom for det naive og lyset i den kristne julefortellingens narrativ, men som antyder smerten som ligger under: Både Josef og Marias nokså tøffe levekår og datidens urolige politiske situasjon, men også i antydningen av den dramatiske beretningen om Jesu liv og død. Verket ble uroppført i Göteborgs Domkyrka, 19. desember 2009.

Johannespassion for blåsekvintett, orgel, kor og fire solister er en sambestilling fra tretten svenske menigheter. Verket ble skrevet i 2014 og urfremført i 12 ulike kirker gjennom påsken 2015. Først i Nacka kyrka i Stockholm, med Nacka Kammarkör, Kungliga Filharmoniska blåsarkvintetten og dirigent Per Rönnblom. Urfremføringen ble innspilt og sendt av Sveriges Radio. I 2016 ble notematerialet utgitt av Cantando musikkforlag.

I likhet med Sixtens øvrige dramatiske verker, er også Johannespassion fylt av symbolikk, ledemotiver og liknende elementer inspirert av den barokke affektlære. Samtidig skiller pasjonen seg grunnleggende fra hans tidligere pasjonsverk ved at de musikalske byggesteinene er svært fortettet, og uten inspirasjon fra svensk folketradisjon. Sixten benytter seg her av en metamorfoseteknikk der små, korte temaer gjentas. Over dette presenteres stadig nye variasjoner.

Tekstmaterialet består av klassiske pasjonstekster fra den svenske salmeboken, men med nye melodier og arrangementer. Koret fungerer solistisk i mindre roller som Peter, yppersteprester, folkemengden og mer. Blant de fire solistene (STBB) byr sopranen på verkets hvilepunkter i et ellers dramatisk uttrykk. Hennes tre arier har tekster fra det gamle testamentet. Korpartiene er komponert med en rimelig vanskegrad og er gjennomførbart for ordinære, men ambisiøse, kirkekor.

Sixtens så langt mest omfattende opus, operaen W – the Truth Beyond, er en helaftens opera i to akter. Verket er et kriminaldrama hvor Henning Mankells romanfigur Kurt Wallander står sentralt, og er her presentert i en frittstående fortelling utarbeidet av dramatiker Klas Abrahamsson. Utgangspunktet finnes i romanen Den urolige mannen (2009), hvor Wallander får diagnosen Alzhemers sykdom. Ved en markering av at Wallander skal gå ut i pensjonisttilværelse, blir han oppsøkt av Tobias Jonsson, som Wallander 15 år tidligere har fått dømt for mordet på sin egen far. Jonsson insisterer på sin uskyld. Wallanders nysgjerrighet vekkes, og han går med på å gjenoppta saken.

Det musikalske uttrykket i verket kan tolkes som en syntese av Sixtens arbeid så langt. Det fanger opp de typiske trekk ved operasjangerens idiomer, og setter samtidig flere av disse musikalske uttrykksformene på spissen. Operaen er fylt av bel canto-avsnitt, og resitativene i verket kan sies å være farget mer av melodiske ideer enn av det tekstlige materialet. Orkestreringen for fullt symfoniorkester er fyldig og byr på en rik klangkoloritt der hvert instrument får komme til sin rett. Koret er også gitt en stor rolle, mens antallet solister er begrenset til for eksempel (SATTBB). Urfremføringen fant sted i juli 2016, i regi av universitetet i Tübingen i Tyskland. I august, 2016, ble det fremført i Ystads teater i Sverige.

Korverk

Sixtens produksjon for kor er svært mangfoldig og strekker seg fra verker til liturgisk bruk og til konsert, for kor a cappella og i kombinasjon med ulike instrumenter, samt i en rekke vanskegrader.

På slutten av 1990-tallet skrev han en rekke korte korhymner, hvorav Var inte rädd för mörkret (1996), I Guds tystnad får jag vara (1995) og Mariahymn (1996) er blant de mest kjente. Den enkle strukturen i disse hymnene gjør dem godt egnet til virksomhet blant kor i menigheter.

Det er imidlertid fra år 2008 og frem til i dag at den største produksjonen har kommet til. Blant mye brukte titler er Jubilate Deo og O Magnum Mysterium (begge år 2007), Magnificat for brass, kor og orgel, Ave Maris Stella og Song of Songs for kor og orgel (alle 2009), Osanna in Excelsis for dobbelkor (2010), Peace (2011) samt Alleluia (2014). Av nyere kormusikk kan nevnes Behold the Lamb (2014), Christ is Risen og The Fleeing Child is Jesus (begge 2015).

Mange av Sixtens komposisjoner er skrevet til eksisterende salmetekster, eller tekster fra den katolske eller protestantiske tradisjonen. Let there be for stort kor og slagverk (2010), bestilt av San Francisco Symphony Chorus, er eksempel på et verk med nyere tekst. Forfatteren Maria Küchen har her skrevet en tekst som hun omtaler som «en skapelsesformel»; en hyllest til lyset, skapelsen og kjærligheten.

Instrumentalmusikk

Sixtens kammermusikalske produksjon kan sies preget av hans vokalmusikk i det den har ved seg en forkjærlighet for det sangbare. På verklisten finnes verk for strykere, men han har særlig konsentrert seg om musikk for orgel.

Dette har i stor grad funnet sted i samarbeid med den amerikanske konsertorganisten James D. Hicks. Samarbeidet ble innledet i 2008 da Hicks under tittelen Nordic Journey startet innspilling og utgivelse av en omfattende serie med orgelverker. I tilknytning til dette har organisten bestilt en rekke komposisjoner av Sixten. Mellom disse er Variations for organ (2008), Passacaglia og Lamentation (begge 2012), Nordic Fanfare (2015) og A Canticle of the Sun (2011), sistnevnte for to sopraner og orgel. For tiden arbeider Sixten med en orgelsymfoni til Hicks. Verket deles i seks satser, med planlagt durata på 40 minutter.

I 2015 bestilte SONOS Chamber Orchestra og The Dranoff International 2 Piano Foundation en klaverkonsert for to klaver og orkester. Verket ble urfremført av den sydkoreanske pianoduoen Yoo & Kim 24. mai 2016 i Merkin Concert Hall i New York. Dirigent var Erik Ochsner.

Sixtens musikk finnes utgitt i ulike antologier; for begravelsesmusikk (Lux Aeterna del I og II og Lacrimosa), musikk til bruk ved utgang/postludium (Jubilate), samt i antologien Kärnord med tekster av Margareta Melin. Denne samler ny liturgisk musikk inspirert av bl.a. Taizé og liknende meditative sanger.

Innspillinger og forlag

Innspillinger

• En svensk Markuspassion. Med: Maria Magdalena Motettkör /Ragnar Bohlin (dirigent). Selskap: Caprice, 2006
• Mysterium (utvalgte sakrale korverk, bl.a. O Magnum Mysterium, Pie Jesu, Laudate Dominum og Sacrum Convivium) Med: Ragnar Bohlin (dirigent). Selskap Ictus/Naxos 2008
• Jubilate Magnificat för brass, kör och orgel samt utvalgte sakrale korverk. Bl.a.: Song of Songs, Tantum Ergo, Psalm 98 og Let there be. Med: Mikaeli kammarkör/prof. Anders Eby (dirigent). Selskap: Ictus/Naxos 2010.
• Requiem. Med: Radiokören/Ragnar Bohlin (dirigent). Selskap: Intim musik/Naxos 2012
• Ett svenskt juloratorium. Med: Sofia Vokalensemble/Diskantkor fra Stockholms Musikgymnasium/Kammerensemblet Capella Nordica/Bent Ollén (dirigent)/Helena Ek (solist)/Fredrik Sixten (orgel). Selskap: Footprint Records, 2012
• Nordic Journey, Vol 1, 2, 4 og 5. Med: James D. Hicks (orgel). Pro Organo, 2010–2015
• Prelude et Fugue pour orgue. Med: prof. Margaret Phillips (orgel). Regent records, (2014)

Forlag

• Gehrmans 1991–2014
• Wessmans musikförlag 1992–2007
• Verbum (1992–2010)
• Edition Peters (2014–)
• Cantando musikkforlag (2014–)

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Fredrik Sixten på Apple Music
• (en) Fredrik Sixten på Discogs
• (en) Fredrik Sixten på MusicBrainz
• (en) Fredrik Sixten på Spotify
• Fredrik Sixten på Facebook
• Fredrik Sixtens hjemmeside
• Fredrik Sixten hos Cantando