Hopp til innhold

Frederiks hospital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frederiks hospital i København sett fra Amaliegade

Det kongelige Frederiks Hospital var Danmarks første sykehus i ordets nåværende betydning, opprettet av kong Frederik V. De første pasientene ble innlagt i 1757.[1]

Bygningene som ligger i Bredgade i bydelen Frederiksstaden i København – i de bygningene som i dag huser Designmuseum Danmark – ble tegnet og påbegynt oppført av Laurids de Thurah og Eigtved i 17521757 (Eigtved døde i 1754). Offisielt ble det innviet på kongens fødselsdag 31. mars.

Den staselige Bredgade ble på 1600-tallet omdøpt til Norgesgade – men lokalbefolkningen fortsatte å si Bredgade, så fra 1877 ble dette igjen offisiell adresse.

Sykehuset ble drevet som en selveiende institusjon med det formål å yte ubemidlede pasienter fri kur og pleie. Fra 1752 ble overskuddet fra Norges postverk brukt til sykehusets drift. En kongelig resolusjon datert 22. desember 1756 meddelte at det norske postverkets overskudd i all evighet skulle gå til Frederiks hospital. Bare i perioden 1752-71 beløp det seg til 157.000 riksdaler.[2]

I H.C. Andersens eventyr Lykkens kalosjer setter kandidaten hodet sitt fast i gitteret foran Frederiks hospital.

I 1910 ble sykehuset nedlagt ved opprettelsen av Rigshospitalet. Administrativt hørte Frederiks Hospital inntil 1848 under det danske kancelliet, 18481871 under det danske justisministeriet og deretter under Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsenet.

Frederiks Hospital inneholdt i 17591787 dessuten Fødselsstiftelsen. Foran kjellervinduet her fikk Struensee igjennom at det ble satt ut en kasse hvor fortvilte mødre kunne legge fra seg barn født utenfor ekteskap. Etter tre år ble kassen likevel fjernet, da «den så skammelig ble misbrukt, at lidderlighet og frekkhet derved tiltar».[3]

I 1919 ble bygningene skjenket til Designmuseum Danmark.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tidsskrift for Den norske legeforening
  2. ^ E.B.Eriksen: Nordnorske posthistoriske blad, Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945
  3. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 164), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7