Franz Xaver Nagl

Franz Xaver Nagl
Født	26. nov. 1855; Wien
Død	4. feb. 1913 (57 år); Wien
Beskjeftigelse	Teolog, romersk-katolsk prest (1878–), politiker, katolsk biskop (1902–)
Embete	Archbishop of Vienna (1911–); kardinal (1911–); Roman Catholic Bishop of Trieste and Capodistria (Trst and Koper) (1902–); titulær erkebiskop (1910–); medlem i riksrådets overhus (1911–) ;
Utdannet ved	Frintaneum; Stiftsgymnasium Seitenstetten
Nasjonalitet	Cisleithania
Gravlagt	Stefansdomen
	Våpenskjold
	Franz Xaver Nagl på Commons

Franz Xaver Nagl (født 26. november 1855 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 4. februar 1913 i Wien) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Trieste og Capodistria 1902–1910 og erkebiskop av Wien 1911–1913.

Liv og virke

Bakgrunn

Nagl var sønn av dørmannen Leopold Nagl og hans hustru Barbara Kloiber. Han gikk på seminaret i Krems og senere seminaret i Sankt Pölten fra 1874 til 1878, og tilslutt Universitetet i Wien, der han tok doktorgrad i teologi i 1883.

Prest

Han ble presteviet den 14. juli 1878 og var menighetssjelesørger i erkebispedømmet Wien til 1882, da han ble utnevnt til kapellan ved S. Maria dell'Anima i Roma,^[4] der han virket til 1883. Han var professor i filosofi og eksegese ved seminaret i Sankt Pölten til 1885. Han var kapellan ved det keiserlige hoff fra 1885 til 1887.

Han var rektor for prestekollegiet og for kirken S. Maria dell'Anima fra 1889 til 1902.

Biskop av Triest og av Capodistria

Han ble den 26. mars 1902 utnevnt til biskop av Trieste og Capodistria. Han ble bispeviet på Santa Maria dell'Anima av kardinal Gaetano Aloisi Masella; medkobsekrerende var titulærerkebiskop Felix-Marie de Neckere og titulærerkebiskop Giustino Adami.

Koadjutorerkebiskop av Wien

Den 1. januar 1910 ble Franz Xaver Nagl utnevnt til titulærerkebiskop av Tyrus og koadjutorerkebiskop av erkebispedømmet Wien med etterfølgelsesrett etter den da nesten blinde og døve kardinal Anton Joseph Gruscha.

Erkebiskop av Wien

Den 5. august 1911 døde kardinal Gruscha, og Nagl etterfulgte ham som erkebiskop av Wien. Han var erkebiskop av Wien 1911–1913.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal i 1911 av pave Pius X.

Nagls tid som erkebiskop ble ganske kort, han døde i februar 1913, og velig meget fikk han ikke gjort. Han tok initiativ til renovering og utvidelse av et tidligere barnehjem på Boltzmanngasse i Wiens 9. distrikt, Alsergrund, som fra 1914 (etter Nagls død) huset Wiens presteseminar.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
Pave Pius IX (1792-1878) *1829
Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856
Erkebiskop Gaetano Aloisi Masella (1826-1902) *1877
Kardinal Franz Xaver Nagl (1855-1913) *1910^[5]

Litteratur

Hellmut Butterweck: Österreichische Kardinäle: Von Anton Gruscha bis Christoph Schönborn. Ueberreuter, Wien 2000, ISBN 3-8000-3764-5.
Rudolf Leeb o. a.: Geschichte des Christentums in Österreich. Von der Antike bis zur Gegenwart. Ueberreuter, Wien 2003, ISBN 3-8000-3914-1.
Franz Loidl: «Nagl Franz Xaver». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 7, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1978, ISBN 3-7001-0187-2, s. 20 f. (Direkte lenker: s. 20, s. 21)
Franz Loidl: Geschichte des Erzbistums Wien. Herold, Wien 1983, ISBN 3-7008-0223-4.
Matthias Platzer: Kardinal Franz Xaver Nagl, Fürsterzbischof von Wien (1855–1913). Dissertation, Universität Wien, 2003.
(de) Ekkart Sauser: «Franz Xaver Nagl» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 1009–1011.
Ernst Tomek: Kirchengeschichte Österreichs. Tyrolia, Innsbruck/Wien/München 1935–1959.
Josef Wodka: Kirche in Österreich. Wegweiser durch ihre Geschichte. Herder, Wien 1959.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 8553693, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Josef Lenzenweger. Sancta Maria de Anima. Wien / Rom: Herder. s. 162.
^ www.catholic-hierarchy.org aloi, lest 10. januar 2022

Eksterne lenker

Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger Anton Josef Gruscha	Katolsk erkebiskop av Wien 1911–1913	Etterfølger Friedrich Gustav Piffl

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f284df03378ab8c24c7e55f4ed2ad1b3fc41aba3-2] Find a Grave, Find a Grave-ID 8553693, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-3] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Josef Lenzenweger. Sancta Maria de Anima. Wien / Rom: Herder. s. 162.

[5] www.catholic-hierarchy.org aloi, lest 10. januar 2022

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]