Francesco Saverio Pavone
| Francesco Saverio Pavone | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. mars 1944[1] Taranto[1] | ||
| Død | 16. mars 2020[2] (75 år) Mestre[2] | ||
| Beskjeftigelse | Magistrat, aktor | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (–1946) Italia (1946–) | ||
Francesco Saverio Pavone (født 25. mars 1944 i Taranto i Italia, død 16. mars 2020 i Mestre) var en italiensk magistrat. Han ledet Procura di Venezia i mange år.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han arbeidet som rettsfunksjonær i mange år, og tok i løpet flere kvalifiserende eksamener utover 1970-årene. I 1980 begynte han i rettspleien i Venezia, først i domstolene og deretter som aktor. Han tok særlig fatt i etterforskningen av den organiserte kriminalitet og kidnappinger. I 1988 kunne en samarbeidende gruppe dommere sammensatt av Pavone fremlegge et fullstendig organisasjonskart over den kriminelle gruppen Mala del Brenta som herjet i hele Veneto. Etterforskningen munnet ut i en rettssak i 1994 rettet mot organisasjonens lederskap; med Felice Maniero domfelt og dømt til 33 års fengselsstraff for mafiavirksomhet.
Pavone levde under veskyttelse fra 1989 til 2006, på grunn av truslene mot ham fra dem sicilianske mafiaen og fra Mala del Brenta. I 2016 trakk han seg tilbake som sjefsanklager for Belluno.[3]
Den 16. mars 2020 døde Pavone på intensivavdelingen på Ospedale dell'Angelo i Mestre i en alder av 75 år, som følge av covid-19 og lungeproblemer.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.aracneeditrice.it, Aracne author ID 227207, besøkt 17. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Il Messaggero, «Coronavirus, morto Francesco Saverio Pavone, l'ex Procuratore che smantellò la Mala del Brenta», verkets språk italiensk, utgitt 16. mars 2020, besøkt 16. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Coronavirus, morto l'ex magistrato Pavone. Smantellò la Mala del Brenta». la Repubblica (på italiensk). 16. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020.
- ^ «Coronavirus, morto Francesco Saverio Pavone, l'ex Procuratore che smantellò la Mala del Brenta». www.ilmessaggero.it (på italiensk). Besøkt 19. mars 2020.