Francesco Maria Piave
| Francesco Maria Piave | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mai 1810[1][2][3][4] Murano[5][2] | ||
| Død | 5. mars 1876[1][2][3][4] (65 år) Milano[6][2] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, oversetter, skribent, librettist, dramatiker, lyriker, komponist, låtskriver, operaregissør | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1876) | ||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano[7] | ||
Francesco Maria Piave (født 18. mai 1810 i Murano i Venezia-lagunen, død 5. mars 1876) var en italiensk librettist. Han var en livslang venn av og samarbeidet mye med Giuseppe Verdi. Som Verdi selv var Piave en svoren italiensk patriot. I 1848, under Milanos "Cinque Giornate," da Josef Wenzel Radetzky von Radetz' østerrikske tropper trakk seg tilbake fra byen, mottok Piave i Venezia et brev fra Verdi adressert til "Borger Piave".
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Francesco Maria Piave var sønn av det velstående ektepar Giuseppe Piave og Elisabetta Casarini Murano under det korte napoleonske Kongedømmet Italia.
Librettist
[rediger | rediger kilde]Han etterfulgte Salvatore Cammarano som Giuseppe Verdis viktigste librettist midt i dennes karriere. Piave forble regissør (og dermed librettist) fra 1844 til 1860 ved Teatro La Fenice i Venezia, og skiftet over etter Verdis anbefaling til Teatro alla Scala i Milano.
Han skrev librettoene til Verdis operaer Ernani (1844), I due Foscari (1844), Attila (1846), Macbeth (1847), Il Corsaro (1848), Stiffelio (Verdi, 1850), Rigoletto (1851), La traviata (1853) Simon Boccanegra (1857) og La forza del destino (1862).
Verdi satte pris på Piave, som produserte ikke mindre enn 9 (med Aroldo 10) libretti, og ikke minst fordi han var en tro tjener for mesteren. Hva Verdi bad om, utførte han omgående; han hadde imidlertid ikke den åndelige selvstendighet eller selvtillit til å gestalte virkelig innovative tekster som var ubundet av litterariske om musikksramatiske konvensjoner. Men han gjorde hvqa Verdi forlangte av ham.
Samtidig ble Piave i Verdis private korrespondanse gitt en nedlatende omtale, tildels spottende.
I 1867 ble han rammet av slag, og var så lammet til utgangen av sitt liv. For å støtte ham og hans hustru planla Verdi i 1869 et album med seks romanser med komposisjoner av Daniel François Esprit Auber, Ambroise Thomas, Luigi Ricci, Saverio Mercadante ogg ham selv; til syvende og sist ble ikke planen virkeliggjort.
Francesco Maria Piave skulle sikkert også ha skrevet librettoen til Aïda, en bestilling Verdi aksepterte i 1870, hvis han ikke hadde blitt sterkt svekket av slag.
Mindre kjent er at Piave også skrev librettoer for Giovanni Pacini, Saverio Mercadante, Federico Ricci og én for Michael Balfe.
Piave døde i Milano i 1876, 65 år gammel. Han ble begravet fra Cimitero Monumentale i samme by.
Verner i utvalg
[rediger | rediger kilde](med premierested og -år)
- Ernani for Giuseppe Verdi etter Hernani av Victor Hugo (Venezia 1844)
- I due Foscari for Giuseppe Verdi etter The two Foscari av Lord Byron (Venezia 1844)
- Macbeth for Giuseppe Verdi etter William Shakespeare (Firenze 1847), omabeidet sammen med Andrea Maffei av Verdi (Paris 1865)
- Il corsaro for Giuseppe Verdi etter Lord Byron (Trieste 1848)
- Stiffelio for Giuseppe Verdi (Trieste 1850)
- Crispino e la comare for Luigi Ricci og Federico Ricci (han (eneste?) opera buffa, Venezia 1850)
- Rigoletto for Giuseppe Verdi etter Le roi s'amuse av Victor Hugo (Venezia 1851)
- La traviata for Giuseppe Verdi etter Die Kameliendame av Alexandre Dumas d.y. (Venezia 1853)
- Simon Boccanegra for Giuseppe Verdi etter Antonio García Gutiérrez (Venezia 1857), omarbeidet av Arrigo Boito og Verdi (Milano 1881)
- Aroldo for Giuseppe Verdi (overarbeidet versjon av Stiffelio, se over, Rimini 1857)
- La forza del destino for Giuseppe Verdi etter Ángel de Saavedra og en scene fra Friedrich Schillers Wallensteins Lager (St. Petersburg 1862), ny bearbeidelse avn Antonio Ghislanzoni og Verdi (Milano 1869)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9500, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 77c01477ac2142b39401c9be24aa9f3a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Piave,_Francesco_Maria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119110369, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 3. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carl Dahlhaus et al. (utg.): Pipers Enzyklopädie des Musiktheaters. Band 7 (bearbeitet von U. Steffen). Piper, München 1997.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Francesco Maria Piave – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Francesco Maria Piave – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Francesco Maria Piave på Internet Movie Database
- (no) Francesco Maria Piave hos Sceneweb
- (sv) Francesco Maria Piave i Svensk Filmdatabas
- (fr) Francesco Maria Piave på Allociné
- (en) Francesco Maria Piave hos The Movie Database
- (en) Francesco Maria Piave hos Internet Broadway Database
- (en) Francesco Maria Piave på Discogs
- (en) Francesco Maria Piave på MusicBrainz
- (en) Francesco Maria Piave på AllMusic
- (en) Komplett liste over Piaves librettoer
- (de) Werke von und über Francesco Maria Piave i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Francesco Maria Piave i Deutsche Digitale Bibliothek
- (it) Vita
- (en) Liste der Libretti