Hopp til innhold

Four Courts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Four Courts
LandIrland
StedDublin
Historiske fakta
ArkitektThomas Cooley
James Gandon
StilretningNyklassisistisk arkitektur
Etablert1796
Ferdigstilt 1802
Kart
Kart
Four Courts
53°20′45″N 6°16′25″V

Four Courts (irsk Na Ceithre Cúirteanna)[1] er den fremste domstolbygning i Irland. Den er lokalisert på Inns Quay ved elven Liffey i Dublin, og huser Supreme Court (Høyesterett), High Court (Lagmannsretten) og Dublin Circuit Court (domstolen hvor dommeren reiser fra sted til sted). Fram til 2010 huset bygningen også Central Criminal Court (Kriminaldomstolen); den er nå plassert i Criminal Courts of Justice-bygningen.

Bygningen huset opprinnelig fire overordnede domstoler (courts): Chancery, King's Bench, Exchequer og Common Pleas, noe som ga bygningen navnet.[2]

På grunn av en omfattende endring i rettssystemet på slutten av 1800-tallet ble disse domstolene erstattet av andre institusjoner, men bygningen beholdt sitt gamle navn. I henhold til Loven om domstolene av 1877 (Supreme Court of Judicature Act, Ireland) ble disse fire domstolene erstattet av to: Court of Appeal (ankedomstol), ledet av Lord Chancellor (øverste juridiske posisjon), og High Court of Justice (øverste førsteinstansdomstol), ledet av Lord Chief Justice (øverste dommer).[3] De nye domstolene var der inntil 1924, da Den irske fristaten erstattet det britiske systemet med et nytt irsk rettssystem.

Reisningen av bygningen, basert på tegninger av Thomas Cooley for Public Records Office of Ireland, begynte i 1776. Etter Cooleys død i 1784 ble den anerkjente arkitekten James Gandon (som også bygde Custom House) utnevnt til å fullføre bygningene. Det ble bygget mellom 1786 og 1796, mens siste finpuss til arkadene og fløyene ble fullført i 1802,[4] Eiendommene ble tidligere brukt av King's Inns[5] og før det lå dominikanerklosteret St. Saviour's fra 1200-tallet på stedet, men som ble konfiskert etter oppløsningen av klostrene av Henrik VIII.[6]

Påskeopprøret

[rediger | rediger kilde]
Four Courts slik den fremstår etter gjenoppbyggingen 1922–1932

Under påskeopprøret i 1916 tok Ned Daly med sin 1. bataljon kontroll over bygningen. Britisk artilleri ødela store deler av Dublins sentrum, men Four Courts kom nesten uskadd fra det.

I 1922 ble bygningen igjen åsted for et opprør, da Rory O'Connor og omkring 200 IRA-medlemmer som var motstandere av den anglo-irske traktat tok kontroll over Four Courts. Den 28. juni samme år beordret Michael Collins artilleribeskytning av bygningen, som ble svært ødelagt. Den 30. juni ble en stor eksplosjon utløst i den vestlige fløyen, hvilket førte til at Irish Public Records Office, med dokumenter fra nesten tusen års irsk historie, ble fullstendig ødelagt.

Deretter var domstolene i et tiår plassert i Dublin Castle, det gamle britiske administrasjonssenteret i Dublin. I 1932 var Four Courts ferdig restaurert, og de kunne flytte inn igjen. Opprinnelig hadde bygningen vært rikt dekorert, men dels på grunn av pengemangel og dels fordi planene hadde blitt ødelagt da arkivet gikk i luften, ble disse dekorasjonene ikke gjenskapt. De to sidefløyene ble flyttet litt inn fra elven, fordi fortauene hadde vært altfor smale. Denne endringen, samt at pipene ble fjernet, tok bort en del av det enhetlige preget Gandons design hadde hatt.

På utsiden kan man fortsatt se kulehull fra 1922, som ble beholdt for å bevare minnet om bygningens, byens og landets historie.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mechura, Michal Boleslav (10. desember 2006): «Uimhreacha Na Gaeilge» (PDF), s. 12. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juni 2011. Opprinnelig historisk bruk av flertallsformen: bruk av entallsform er en relativt ny vane. Selv på begynnelsen av det tjuende århundre hadde foredragsholderne valget mellom å bruke flertallsformen også, og mange bevarte den bruken som er set på det nåværende tidspunkt, spesielt i egennavn: na Ceithre Cuirteanna, for eksempel, sies, selv om na Ceithre Chúirt ville være mer korrekt i henhold til gjeldende språkregler.
  2. ^ «Four Courts», Incorporated Council of Law Reporting for Ireland.
  3. ^ Supreme Court of Judicature Act (Ireland) 1877, Irish Statute Book
  4. ^ Craig, Maurice (1969): Dublin, 1660-1860. A social and architectural history, Allen Figgis, s. 243
  5. ^ Kenny, Colum (1992): King's Inns and the Kingdom of Ireland: The Irish 'inn of court' 1541–1800, Irish Academic Press & Irish Legal History Society, s. 261–265
  6. ^ «St. Saviour's Dublin», Dominicans.ie

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]