Det militære språkkurs i russisk
Det militære språkkurs i russisk, Forsvarets russiskkurs eller Russisk A-kurs, ble opprettet i 1954 som en avdeling i Hans Majestet Kongens Garde (HMKG). I 1959 ble kurset underlagt den nyopprettede Hærens skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (fra 1970 Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste). Det siste kullet ble uteksaminert i 2005.
Kurset
[rediger | rediger kilde]I tillegg til russisk opp til et grunnfags-/mellomfagsnivå inkluderte kurset en rekke militære fag. Kurset varte fra starten i 16 måneder, fra 1964 18 måneder; fra 1980 hadde det status som befalsskole. De uteksaminerte ble reservebefal.
Kurset ble regnet som intensivt med 20–25 timers undervisning per uke. De ble undervist i små klasser, med meget tett oppfølging. Arbeidsdagene ble ofte lange – opp til 16 timer, og hver uke ble avsluttet med en prøve. Systemet førte til rask progresjon og meget gode resultater. Det fungerte fordi skolen tiltrakk elever som hadde stor læreevne og sterk motivasjon.[1]
Sosial status
[rediger | rediger kilde]Russiskkurset ble av mange regnet som en eliteutdannelse.[2] Så lenge flertallet av alle unge menn avtjente verneplikten, var kravene til akademiske ferdigheter for opptak svært høye.[3][4][5] En stor andel av dem som har gjennomført russiskkurset, bekler sentrale stillinger i næringslivet, offentlig administrasjon og akademia.[3] Blant dem som har tatt kurset er Francis Sejersted, Lars Roar Langslet, Otto Hageberg, Einar Førde, Johan Jørgen Holst[6], Per Egil Hegge, Jahn Otto Johansen, Bjørn Bue, Nicolai Tangen, Iver Neumann [7], Bjørn Stordrange og Fredrik Sejersted[8].
Formål
[rediger | rediger kilde]Forsvarets formål med russiskkurset var fra starten å utdanne personell som skulle kunne avhøre russisktalende krigsfanger og ivareta deres rettigheter etter Genève-konvensjonene. Siden har reserveoffiserer fra Russiskkurset spilt sentrale roller i gjennomføringen av nedrustningsavtaler med det tidligere Sovjetunionen som for eksempel Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) og Avtalen om åpne luftrom (Open Skies). Den største verdien av Russiskkurset har antakelig vært i en utvidet forsvarspolitisk betydning. Gruppen av ambisiøse og ressurssterke unge mennesker som Forsvaret har knyttet til seg og gitt utdannelse i russisk, har senere vært sentrale i politisk, økonomisk, akademisk og kulturelt samkvem mellom Norge og landene i det tidligere Sovjetunionen og med det bidratt til fredelig sameksistens og Norges sikkerhet gjennom hele den kalde krigen.[3][9]
Nedleggelse
[rediger | rediger kilde]Murens fall og endret trusselbilde medførte en omorganisering av hele Forsvaret, så også Det militære språkkurs i russisk. Språk-/områdestudiene ved dagens Forsvarets etterretningshøgskole er av en annen karakter enn den som ble gitt ved Det militære språkkurs i russisk. I dag inngår språk- og områdestudiene som del av en bachelorutdanning i etterretning.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2008/Spraknytt-32008/Vaepnet-med-gloser/
- ^ Gudmund Hernes: «Både Langslet og Sejersted hadde Forsvarets russiskkurs, som sveiset sammen et elitekorps av flogvit fra bygd og by og alle politiske retninger.»
- ^ a b c Om Forsvarets russiskkurs i lørdagsmagasinet i Dagens Næringsliv 2. mars 2013: «De har høy iq, godt språkøre og skjult identitet. DN slapp inn på Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Før fikk elevene ved Forsvarets russiskkurs sprøytet språket «rett inn i hovedpulsåren» før de gjorde karriere i det sivile samfunnet.»
- ^ Intervju med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i Universitas: Fredrik Sejersted søkte på Forsvarets russiskkurs, og kom gjennom nåløyet. – Hadde du skarpe øyne og var veldig god til å krige, søkte du til jagerflyverteamet. Var du en intellektuell med tjukke briller var russiskkurset ekvivalenten. Kurset ble startet i 1954 og fikk raskt prestisjestatus. En rekke statsråder, akademikere og næringslivsledere er tidligere elever. – Jeg var vant med å være flink på skolen, men på Lutvann befant jeg meg i en setting der jeg snarere var blant de aller dårligste i halvannet år. Det hadde jeg nok veldig godt av. Det ble en øvelse i ydmykhet.»
- ^ Intervju med Nicolai Tangen i VG: – Jeg gikk ut av russiskkurset som nest dårligste elev. Det var altså så tøft, det russiskkurset. Det var 18 måneder helvete. Vi hadde skriftlig prøve hver lørdag og hvis du strøk tre på rad så var der rett ut. De jeg gikk sammen med der, de var så flinke. Jeg har aldri vært så dårlig i forhold til andre mennesker. Det var tøffe tak, altså. Men jeg lærte mye om å holde ut.»
- ^ «Fokus på språk» (PDF). Besøkt 04.06.2018.
- ^ NUPI. «Iver B. Neumann - Forsker/Ansatt | NUPI». www.nupi.no (på norsk). Besøkt 4. juni 2018.
- ^ «Sejerherren». Advokatbladet. 29. januar 2015. Besøkt 4. juni 2018.
- ^ Ambassadør Øyvind Nordslettens tale til Oslo Militære Samfund 26. mars 2007: «Jeg søkte, kom inn på Forsvarets russiskkurs, og hadde det ikke vært for det, hadde jeg neppe stått her. Forsvaret, og de russiskkunnskaper jeg der fikk gjennom den mest effektive undervisningen jeg noensinne har vært utsatt for, ble på dette vis ved en tilfeldighet inngangen til det som skulle bli mitt yrkesvalg, utenrikstjenesten, og til at jeg skulle komme til å tilbringe mange år av mitt liv i vårt store naboland, enten det nå het Sovjetunionen, som den gang, eller Russland som idag.»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 10. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Haugan, Bjørn; Flydal, Eiliv Frich; Oddstad, Gisle (10. oktober 2020). «Åpenhjertig Tangen om ny bolig: – Det blir sikkert masse bråk». VG.
- Hernes, Gudmund (2021). «Lønning, Sejersted og Langslet lot oss se oss selv på nye måter». Maktutreder og maktutøver. Observasjoner i norsk offentlighet 2016-2021. Dreyers forlag. s. 483–485. ISBN 978-82-8265-601-6.
- Mortensen, Torgeir (26. august 2015). «Fra forsvar til Sejer». Universitas. Arkivert fra originalen 30. april 2015. Besøkt 27. august 2015.
- Nordsletten, Øyvind (26. mars 2007). «Utviklingen i forholdet Norge - Russland med særlig vekt på nordområdene». Tale Oslo Militære Samfund, 26. mars 2007.
- Solberg, Reidar Mide (2. mars 2013), «Munkene på Lutvann – Høyt i kurs», Dagens Næringsliv Magasinet: sidene 3–13