Kvint
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ren kvint
[rediger | rediger kilde]En ren kvint er betegnelsen på intervallet (avstanden) mellom to toner på 7 kromatiske halvtoner, for eksempel avstanden mellom C og G. Navnet skyldes at en kvint spenner over fem trinn i de fleste diatoniske skalaer bortsett fra lokrisk. At den er ren plasserer den sammen med de andre rene intervallene kvart, oktav og prim i en egen intervallkategori. Kvinten er det musikalske intervallet som gir den mest stabile samklangen (konsonans) bortsett fra ren oktav. Den er et nærmest uunnværlig intervall i akkorder, komposisjonsstrukturer og vestlige stemmesystemer.
En invertert (omvendt) kvint er en kvart.
Kvintsirkel
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Kvintsirkel
Kvintsirkelen er en oppstilling av tolv rene kvinter som fører fra en gitt utgangstone (mest C) via 12 kvintsprang tilbake til samme tone. I kvintsirkel er det vanlig å etablere en durskala på hver kvint. På vei oppover fra C (for eksempel G, D, A osv.) vil man oppdage at hver durskala får ett kryss (♯) til som fast fortegn. Så har G-Dur ett kryss, D-Dur to kryss, A-Dur tre kryss, osv. På vei nedover fra C får hver durskala én b (♭) til som fast fortegn. Så har F-Dur én b, B-Dur to, E♭-Dur tre, osv.
De faste fortegn følger kvintsirkelen på sin egen måte: G-Dur har F♯ som fast fortegn, D-Dur har F♯ og C♯ (kvint fra F♯), A-Dur F♯, C♯ og G♯ (kvint fra C♯) osv. F-Dur har ♭ som fast fortegn, B-Dur har ♭ og E♭ (kvint nedover fra ♭), E♭-Dur har ♭, E♭ og A♭ (kvint nedover fra E♭) osv.
Stemming av strykeinstrumenter
[rediger | rediger kilde]Strykeinstrumentene med unntak av kontrabassen er i dag stemt i rene kvinter. Stemmetonene for fiolinen er g – d' – a' – e", for bratsjen c – g – d' – a', for celloen C – G – d – a.
Forminsket kvint
[rediger | rediger kilde]En forminsket kvint er betegnelsen på intervallet mellom en gitt tone og en annen tone som ligger en halvtone under den rene kvinten. Den omfatter dermed to heltoner og to halvtoner. Forminsket kvint ut fra c' oppover er g♭'. Forminsket kvint ut fra e' oppover er h♭'.
Av alle diatoniske skalaer er det bare lokrisk som har en forminsket kvint som femte trinn.
Den forminskede kvinten må ikke forveksles med den forstørrede kvarten. En forstørret kvart omfatter tre heltonetrinn (for eksempel fra c til f♯ oppover) og betegnes derfor også som tritonus. Det er bare på tempererte instrumenter som for eksempel dagens piano, at forstørret kvart og forminsket kvint høres likt ut.
Forstørret kvint
[rediger | rediger kilde]En forstørret kvint er betegnelsen på intervallet mellom en gitt tone og en annen tone som ligger en halvtone over den rene kvinten. Forstørret kvint ut fra c' er g♯'. Forstørret kvint ut fra e' er h♯'.
Det finnes ingen diatonisk skala som har forstørret kvint som femte trinn.
Den forstørrede kvinten må ikke forveksles med en liten sekst. Det er bare på tempererte instrumenter som for eksempel dagens piano, at forstørret kvint og liten sekst høres likt ut.
Forminsket og forstørret kvint gjelder i europeisk kunstmusikkteori fram til ca. 1915 som dissonans og må derfor videreføres etter bestemte regler.