Flyinstrumenter

Standardinstrumenter i fly. Flyet stiger og flyr rett fram. Øverst fra v:Hastighetsmåler viser 90 knop, Kunstig horisont viser horisontale vinger og litt høy nese, Høydemåler viser 5900 ft. Nederst fra v. Svingeindikator, Gyrokompass og Stigehastighetsmåler som viser stigning.

Instrumentering i et SAAB 91 Safir skolefly.

De fleste fly er utstyrt med et standardoppsett med flyinstrumenter som gir piloten informasjon om dets høyde, fart og stilling i luften. Instrumentene er ordnet på dashbord foran plassen til flygeren

Instrumenter

Fly har følgende syv primære instrumenter.

Høydemåler

Måler, ved hjelp av lufttrykket, høyden. Nullstillingen (kalibreringen) av instrumentet foretas manuelt ved sammenlikning med trykket ved et gitt punkt på bakkenivå.

Kunstig horisont (horisontal indikator)

viser flyets stilling, roll og/eller pitch i forhold til horisonten. Roll kontrolleres av balanseroret og pitch av høyderoret. Den kunstige horisonten er et gyroinstrument med et lite svinghjul som settes i stor hastighet enten ved vakuum fra motoren eller med en liten elektrisk motor.

Fartsmåler

Måler flyets fart (oftest i Knop i forhold til omgivende luft.

Magnetisk kompass

Viser kursen i forhold til magnetisk nord. Ved sving eller hastighetsforandring vil det magnetiske kompasset vise feil på grunn av endret projeksjon av de magnetiske feltlinjene mot flyets horisontalplan.

Gyrokompass

Viser kursen ved hjelp av et gyroskopisk system. Det er nesten på samme måte som den kunstige horisonten, der et svinghjul drives av vakuum eller elektrisitet. På grunn av jordrotasjonen oppstår det feilvisning av gyrokompasset med inntil 15 grader pr.time. Gyrokompasset må stilles riktig ved hjelp av det magnetiske kompasset før "take off" og under flyturen mens flyet har konstant hastighet uten sving.

En utførlig beskrivelse av Gyrokompass på engelsk: [1]

Svingehastighetsmåler

Viser om flyet svinger i forhold til horisontalplanet.

Krengningsmåler

Viser flyets svingningsforhold ved horisontal posisjonsforandring. Ved en optimalisert kursforandring bør den svarte kulen ligge i midten mellom strekene. For å få det til må man svinge ved koordinering av sideror, balanseror, høyderor og gass. Piloten vil da føle sentrifugalkraften kun som om det var en økning i G-kraften. Hvis kulen sklir ut til siden er det fordi resultantkraften av sentrifugalkraft og tyngdekraft ikke er vinkelrett på flyets horisontalplan. Ved ukoordinert flyging "sklir" flyet sidelengs gjennom lufta og får mye mer luftmotstand.

Vertikalhastighetmåler, stigehastighetsmåler

også kalt variometer. Måleren registrerer små lufttrykksendringer i det statiske trykket og viser dette som høydeforandring.

G-måler

finnes i enkelte fly som jagerfly og fly som brukes til akroflyging. Den måler de vertikale kreftene som virker på fly og pilot.

Oppbygging og plassering

Dashbord i et Lockheed F-104 Starfighter jagerfly.

Oppbyggingen av dashbord har forandret seg en del over mange år. Spesielt er det etterhvert standardiserte plasseringer av flere av gjenstandene på dashbordet, slik at det er lettere for flygeren å skifte fra flytype til flytype. Det kan likevel ta tid å finne mindre sentrale enheter som turteller, timeteller, tankmåler, vakuummåler osv.

Enkelte flyfabrikker, som Airbus, legger vekt på at alle de forskjellige modellene skal ha førerkabin og instrumentpanel som ser nær identisk ut slik at opplæring (såkalt «utsjekk» eller «type rating») på en flymodell blir mye enklere om flygeren tidligere har opplæring på en annen av fabrikkens modeller.

I fly benyttes venstre sete av flygeren i fly med en flyger, og av fartøysjefen i fly med to flygere. Derfor er hovedinstrumentene vanligvis foran venstre sete. I helikopter sitter flygeren/ fartøysjefen vanligvis i høyre sete.

Dashbordet i en Cessna 172 fra ca.1980.

Radioutstyr plasseres ofte over hverandre midt på dashbordet. Øverst er det vanlig å plassere audiopanelet som er en enhet som kobler hodetelefonene med mikrofoner til intercomsystem, til de riktige radioene og gir mulighet for å høre på lydutsendelse med morsesignaler fra radionavigasjonssendere. Nederst av radioene sitter ofte transponderen, som er en enhet som kan gi svar til flykontrollens radarer med flyets identitet, posisjon og høyde.

På rutefly er det ofte et konsoll mellom setene, der radioutstyret er på bakerste del med navigasjonsutstyr lenger framme. På større fly med autopilot sitter ofte innstillingene for autopiloten på et eget lite panel ovenfor dashbordet under frontruta.

I småfly sitter ofte en rekke brytere og sikringer nederst på dashbordet. Enkelte fly har slike bryterpaneler over frontvinduene. Hendlene for forgasservarme, gass (throttle), miksture og flaps sitter ofte lavt på dashbordet midt på, så de nås lett fra begge setene. På litt større fly er disse på en egen enhet ofte kalt kvadrant.

Førerkabin med dashbord i Airbus A380 med såkalt glasskabin med skjermer i stedet for analoge instrumenter. Informasjonene tilsvarende standardinstumentene (oppe til venstre) står likevel på samme måte i forhold til hverandre på en skjerm.

Enklere fly som mikrofly, seilfly og akrobatikkfly har ofte ikke instrumenter for ren instrumentflyging, og greier seg med fartsmåler, høydemåler og eventuelt variometer og/eller G-måler. Disse har i liten grad standardisert plassering.

Fly som ikke skal fly i kontrollert luftrom kan fly lovlig uten flyradio og uten transponder, men det er likevel få fly som ikke har slikt utstyr.

Eksterne lenker

Et historisk tilbakeblikk på hvordan flyinstrumenteringen utviklet seg, med fokus på gyrohorisonten: The Gyro Horizon Enables Instrument Flying