Hopp til innhold

Flosshatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den norske kongefamilienslottsbalkongen i Oslo 17. mai 2007. Kronprins Haakon og kong Harald bærer begge standsmessig sjakett og flosshatt, et hodeplagg som ble populært på 1800-tallet.

Flosshatt, tidligere også kalt sylinderhatt eller bare høy hatt, er en høy hatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa omkring 1800 og ble etter hvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt sivil mannsdrakt. I dag brukes den bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt. Også utkledte tryllekunstnere, og enkelte gothungdommer, kan bruke flosshatt. Det samme gjelder skorsteinsfeiere i Nord-Europa, der flosshatt flere steder har vært tradisjonelt tilbehør til deres svarte feieruniform.

Flosshatt fra Paris omkring 1815. Hatten er trukket med kastor, en type fin hårfilt av beverhår, fløyel, felpel eller plysj.
Flosshatten den amerikanske presidenten Abraham Lincoln bar kvelden han ble drept i 1865.
Chapeau claque («hatt som smeller») er en type sammenleggbar flosshatt som ble oppfunnet i 1812. Her er den vist oppslått og sammenslått i en modell fra rundt 1920.

Helt sist på 1700-tallet fortrengte «sylinderhatter» trekanthattene som i ulike varianter hadde vært svært populære i europeisk herremote gjennom hele 1700-tallet (mot slutten også formet som tosnutede napoleons- og admiralhatter). Den drakthistoriske bakgrunnen til flosshattene er likevel litt uklar, men hattetypen oppstod trolig som en slags relansering av de gamle, høye capotainene og andre hattemodeller av filt som var blitt «forvist» til Amerika sammen med puritanere og kvekere på 1600-tallet, men som kom tilbake i europeisk mote i videreutviklede varianter (deriblant i «wertherdrakten») i tida etter den franske revolusjonen.[1] Ifølge Salmonsens konversationsleksikon kan 1796 regnes som flosshattens «fødselsår»: »1896 holdt den høje Herrehat 100 Aars Jubilæum, et Bevis paa Modens uhyre Stabilitet.».[2] Høy sylinderhatt viste seg 1789 med lavere eller konisk pull, 1803 kom hatter trukket med silke (sateng), 1805–10 kom de bløte «kastorhattene» (shaghats), 1830 «Cylinderen» eller «Røret» og 1834 den sammenfellbare «Gibusen» eller «mekaniske hatt», seinere vanligvis kalt chapeau claque («hatt som smeller med et klikk»), 1834.[2] Tidlig på 1800-tallet videreutviklet de første høye sylinderhattene seg også til ulike typer uniformshatter, gjerne dekorert med skilt og fjær.

Flosshatten, med mindre formvariasjoner, standard hodeplagg for alle velkledde herrer til inn på 1900-tallet. Ved midten av 1800-tallet kom imidlertid også filthatten og seinere stive, runde bowlerhatter ved siden av luer av forskjellige typer.[3]

Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller «kastor» moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.

Historiske eksempler

[rediger | rediger kilde]

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

Galleriet under viser eksempler på hvordan flosshatter har blitt som symboler i populærkulturen og blitt kjennetegn for enkelte yrkesgrupper.

Skredderne Øien og Reiersen iført høye hatter, trolig på 1860- eller 1870-tallet
Stavanger-forfatteren Alexander Kielland (1849–1906) pyntet i tidsriktig herredrakt med flosshatt og kravatt.
Prester i embetsdrakt med pipekrage og flosshatter i biskop Bruns begravelse i Oslo 1917.
Kongefamilien på slottsaltanen vinker til opptoget 17. mai 1946. Kong Haakon og kronprins Olav bærer flosshatt. Tradisjonen er opprettholdt av kong Harald.

Galleriet viser eksempler på bruk av flosshatter som del av tradisjonelle folkedrakter i Norge på 1800-tallet. Draktene var ofte en kombinasjon av det vi i dag kaller bunader og mer motepregde plagg. Andre tradisjonelle hodeplagg for menn kunne være mykere filthatter, ulike typer toppluer og kalottformede luer.

I 2016 mente lokalpolitikeren Torfinn Ingeborgrud i Stavanger at 17. mai-komiteen i byen på grunn av flosshattens symboleffekt burde avvikle tradisjonen med å bære hodeplagget i 17. mai-toget: «Det at politikere sprader i gaten i Stavanger med flosshatt er med på å bygge fordommene mot Stavanger. [...] I dag er flosshatt noe en bruker på karneval.»[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]