Hopp til innhold

Festa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Festa
LandNorges flagg Norge
KommuneOppdal
Lengde5,4 km
Nedbørfelt177,6 km²
StartGjevillvatnet
  – Høyde661 moh.
  – Koord.   62°38′51″N 09°29′23″Ø
Fjerneste kildeHalsbekktjønna med tilløpsbekk
  – Høyde1 150 moh.
  – Koord.   62°43′30″N 09°07′20″Ø
  – VannstrengHalsbekken, Gjevillvatnet, Festa
MunningDriva ved Ålbu 11 km vest for veikrysset E6Rv70
  – Koord.   62°36′21″N 09°28′35″Ø

Festa er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Elvestrengens lengde, inklusiv Halsbekken og Gjevillvatnet er 30,1 km mens selve Festa er 5,4 km. Vassdraget drenerer et nedbørfelt på 177,6 km² og har sitt utspring i Halsbekktjønna, 1 087 moh.. Elvesystemet renner først sørøstover gjennom Halsbekkdalen 5,4 km med et fall på 6,5 %. I Storlihalsen vender den mot nordøst og flyter 3 km gjennom det slakt hellende området (3,5 %) ut i Gjevillvatnet som er ca 20 km langt. I Gjevillvatnet tar vassdraget opp flere titalls bekker og elver hvorav de største er Gjørdøla (10 km) og Gravbekken med Svarttjønnbekken via Blåhøtjønna (10 km). Særlig Gjørdøla er et vidt bekkesystem med mange forgreninger og begge elvene renner ut i Gjevillvatnet i Øyan ved Raudøra som er innsjøens badestrand. Fra Gjevillvatnet renner selve Festa, først rolig gjennom et relativt flatt område mens den siste delen går i stryk og fosser gjennom dype kløfter og juv. Festa stuper ut i Driva gjennom Festafossen ved Ålbu 11 km vest for kommunesentret Oppdal.[1]

Festa kommer fra den midtre delen av Trollheimen, en dramatisk del av fjellmassivet som tydelig viser isens evne til å bearbeide fastfjell og vannets evne til å grave ut terrenget og skape kløfter og juv. Selv om deler av landskaper er ”vennlig” og innbydende med vide frodige daler og lier, finnes mange forrevne landskapsformasjoner og mye utfordrende terreng for den som søker spenning i å mestre de mest dramatiske sidene av naturen.

Vardammen

[rediger | rediger kilde]

Vardammen var opprinnelig inntaksmagasin til gamle Festa kraftverk, som tilhørte Oppdal Elektrisitetsverk. Everket fikk i 1947 40- års kontrakt med Staten om leie av fallrettighetene i Festa. Kraftverket som hadde en fallhøyde på 212 meter og en produksjonskapasitet på beskjedne 3600 kW ble satt i drift 16. april 1951, og var i produksjon til 1973. Produksjonen opphørte da Driva kraftverk ble satt i drift og vannet ledet til det nye kraftverket på Litjfale i Sunndalen. Da kraftverket ble nedlagt og maskinene ble solgt ble damanlegget gitt til innbyggerne i Ålbusgrenda. Vardammen ble renovert i 2009. Den gamle demningen ble revet og en ny, ti meter lengre enn den gamle, ble bygget. Demningen ble ferdigstilt 15. oktober 2009. Det visuelle inntrykket er noenlunde det samme som før, vannspeilet er også på samme nivå. Demningen ligger like etter veibommen inn til Gjevilvassdalen og er godt synlig fra veien. Før byggingen ble eierne pålagt å beregne demningen til å kunne ta unna en 200-årsflom. En av de viktigste grunnene til at demningen ble beholdt er at dammen er kilde til en bekk som ble anlagt etter utbyggingen av Festa, og som forsyner flere gårdsbruk med vann til jord og dyr.[2]

Friluftsliv

[rediger | rediger kilde]

Arrangører av opplevelser har juving i Festa som et tilbud til den som vil oppleve noe annerledes og ikke er redd for vann. En av kløftene som brukes er den nedre delen av Festa. Juving innebærer at deltagerne følger elva medstrøms ved å forsøke å holde seg i kløften så langt som mulig. Tidligere var Vinstra og Tronda i Drivdalen brukt til dette formålet men Vinstra ble stengt på grunn av utgliding av masser og steinras, og i Tronda er vannstanden uforutsigbar. I Festajuvet er «helveteskanten» ideell, både solrikt og luftig, akkurat det juvvandrerne etterspør. Nederst er det bratt og renskurt med mange juv og jettegryter til å hoppe i og med fin høyde fra helveteskanten og ut i Driva. I tillegg er det tre lange rappeller som krever godt sikringsutstyr. Arrangøren har møtt hindringer i forhold til et annet tilbud de ønsket å sette i gang. Rovfuglbestanden må kartlegges før zipline lenger oppe i juvet kan bli et tilbud.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ «Vardammen renoveres». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 30. september 2014. 
  3. ^ «Høye opplevelser». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 30. september 2014. 
Autoritetsdata