Hopp til innhold

Fatwa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fatwa (arabisk: فتوى) er en domsavsigelse i islam, utstedt av en ekspert på religiøs jus.[1] Vanligvis blir en fatwa utstedt etter ønske fra et individ eller en dommer om å avgjøre en sak der islamsk lovgivning er uklar. Siden det ikke eksisterer noe presteskap i islam, er det generelt sett ingen måte å avgjøre hvem som kan utstede en fatwa. Dette er grunnen til at så mange lærde muslimer klager over at altfor mange mennesker uten den nødvendige utdannelse føler at de kan utstede fatwaer.

I både teori og praksis kan forskjellige islamske lærde utstede motstridene fatwaer. Dette løses på forskjellige måter, avhengig av om landet legger islamsk sharialov til grunn for sin lovgivning, eller om sharialoven ikke har noen gyldighet. Det må nevnes at flertallet av land med muslimsk majoritet ikke legger sharialoven til grunn for sin lovgivning. Derfor er en fatwa ofte utstedt på spørsmål fra en enkeltperson, for å løse et religiøst problem vedkommende har.

I tradisjonell islamsk oppfatning er en fatwa en ikke-bindende juridisk oppfatning. Dette er fordi Gud er lovgiveren og en fatwa er et menneskes forsøk på å forstå hva som er guddommelig lov i en bestemt situasjon som mangler en konkret omtale i Sharia.

I land som baserer seg på sharialoven blir fatwaer oftest debattert og votert over av det religiøse lederskapet. I disse landene er fatwaene sjelden motstridene og de bærer lovs makt. Hvis de er motstridende, vil det religiøse lederskapet lage en kompromissløsning som har lovs makt.

I land som ikke baserer seg på sharialoven, blir religiøse muslimer ofte konfrontert med to motstridene fatwaer. I et slikt tilfelle følger de den fatwaen som er utstedt av sin gren av islam.

Innenfor islam er det bare Koranens ord og profeten Muhammeds uttalelser (hadith, flertall: Ahadith) som har direkte gyldighet som lov. I Koranen og i mange ahadith står det at man skal lære om religionens fatwaer av de lærde, men hvem som er de lærde er det uenighet om i den islamske verden. Dette har ført til at det ble flere ulike retninger innenfor islam.

I dag er det fire gyldige juridiske tankeretninger, de såkalte lovskoler. Disse heter (i kronologisk rekkefølge) hanafi, maliki, shafi'i og hanbali, etter sine grunnleggere. Ingen av disse ansees som mer korrekt enn den andre, og det er opp til den enkelte muslim å velge hvilken lovskole man vil følge. Forskjellene i lovskolene er først og fremst basert på hvordan man forstår og fortolker de ord og vers (ayat) i Koranen som kan forstås på to forskjellige måter, hvordan man utvelger og vekylegger ahadith som kan brukes til lovgivning, samt hvilken vekt man legger på de forskjellige juridiske verktøy de juridisk lærde har til rådighet.

Innenfor islam er det to Hadith som sier litt om å utstede fatwa: «Den som utsteder fatwa uten grunnlag av islam (Koranen, Hadith og andre kilder), kan gjøre sitt område i helvete klar.» På den annen side kan en jurist som utsteder en fatwa etter beste evne og samvittighet forvente to guddommelige belønninger hvis han har rett, og en hvis han tar feil.

Oversettelser

[rediger | rediger kilde]

En moske i Oslo (Minhaj-ul-Quran), «har har stått for den første oversettelsen av den over 600 sider lange»[2] fatwa «mot ekstremisme og ekstreme grupper»[2], som er forfattet av den skriftlærde Tahir Quadri.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kva er ein fatwa?». religionsoraklene.no. Besøkt 9. mars 2021. 
  2. ^ a b VG, 22.06.2010 på side 39 av Nilas Johnsen

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]