Første slag om Halden
Første slag om Halden | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Bjelkefeiden 1658-1660 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sverige | Danmark-Norge | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
generalmajor Harald Stake | Peder Olsen Normand og Mathias Bjørn | ||||||
Styrker | |||||||
1200 ryttere og 275 fotfolk på tilsammen 1500 mann | 300 øvde soldater og 200 bevæpnede borgere, 600 norske ryttere grep inn i slutten av slaget | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent, betydelig. Norske kilder hevdet 233 døde og 300 såret | Ukjent, påstått 3-9 døde og 4 sårede |
Første slag om Halden innledet Bjelkefeiden, en brutal krig mellom de vestsvenske styrkene som hadde besatt Båhuslen og de norske styrkene som både ønsket å ta tilbake det tapte og forsvare den strategiske viktige innfartsveien mot det sønnenfjellske Norge.
Den svenske kongen hadde beordret general Stake til å besette Halden. Med en forventning om liten motstand, rykket han inn i Enningdalen 13. september med 1 550 mann, vesentlig kavaleri. Peder Olsen Normand, fullmektige for den fraværende lensherre for Idd og Marker, fikk mobilisert borgere og bønder til forsvar. Med toller Mathias Bjørns hjelp fikk han bragt i land to kanoner fra skipet «St Peder».
Angrepet om morgenen 16. september led store tap, og ble senere samme dag møtt med et motangrep av norske ryttere og dragoner. Da Stake ble klar over at kompanier fra Fredrikstad nærmet seg, trakk han styrkene tilbake. 29. september trakk han styrkene helt tilbake til Båhuslen.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Solum, Ingebrigt (1919-) (1978). Trekk fra Haldens og Fredrikstens krigshistorie: hvem forsvarte byen og festningen, eller deltok i operasjoner ellers med tilknytning til festningen. [Halden]: [I. Solum]. s. 7-8.