Fåvang kirke
Fåvang kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Ringebu | ||
Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
Byggeår | 1627–1630 | ||
Endringer | restaurering 1951 | ||
Arkitektur | |||
Periode | stavkirke | ||
Arkitekt | Restaurering: Jens Dunker | ||
Teknikk | Stavverk/bindingsverk[trenger referanse] | ||
Byggemateriale | Furu/malmfuru | ||
Skip | Korskirke | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | 1600 | ||
Døpefont | fra renessansen | ||
Alter | fra renessansen | ||
Beliggenhet | |||
Fåvang kirke 61°25′37″N 10°13′13″Ø | |||
Fåvang kirke på Commons |
Fåvang kirke er en korskirke på Fåvang i Gudbrandsdalen, Ringebu kommune.
Kirken er reist på 1600-tallet i bindingsverk blant annet av materialer fra stavkirker, på samme måte som Vågå kirke og Hol gamle kirke.[1] Den omtales av og til som ei stavkirke,[2][3] Roar Hauglid omtalte bygget som stavkirke.[4] Stavkirken som på et annet sted.[5] Noen kilder omtaler den som en ombygget stavkirke.[6] Den regnes ikke som ekte stavkirke selv om deler av konstruksjonen er av treverk tidligere brukt i stavverk. Den ble bygget etter reformasjonen, for det meste av materialer fra tidligere nedrevne stavkirker i dalen. De eldste delene kan dateres tilbake til omkring 1150–1250. Bygningen er fredet.[7][8]
I kirken er Christian VIIs monogram skåret inn i en korskrankedekorasjon utført av Kristen Erlandsen Listad - «blomstermesteren fra Ringebu».[9][4][10]
Byggehistorie
[rediger | rediger kilde]Kirken ble trolig oppført mellom 1627 og 1630. Byggmester kan ha vært den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen, som opprinnelig kom fra Nes på Hedmarken og gikk under tilnavnet «mester». Det er imidlertid ting med tårnets design som taler for at det kan ha vært en annen kirkebygger som gjorde kirken. Olsen Skurdal bygget også om og utvidet Vågå kirke i 1625–1627, og som gjorde de store ombygningene på Ringebu stavkirke i 1630–1631. I 1634/1635 og i 1663/1664 utvidet og bygde han også om Lom stavkirke.[trenger referanse] Et regnskap fra 1686 tyder på at reisverkets sviller var laftet i hjørnene som på en stavkirke.[11]
Ifølge Martin Blindheim hadde stavkirken forhøyet midtrom og omgang/sideskip. Treskurden forsvant ved ombyggingen etter reformasjonen og bygget ble kledd med panel både utvendig og innvendig.[12]
Fåvang stavkirke ble etter reformasjonen ombygget og utvidet til korskirke, med gjenbruk av materialer fra tidligere nedrevne stavkirker i dalen. Trolig har ei tidligere stavkirke på stedet også blitt benyttet. Den skal ha vært fra 1200-tallet.[7] Kirken blir på grunn av sine omfattende ombygninger ikke medregnet blant ekte stavkirker i Norge. Ifølge Bugge og Mezzanotte er det bare noen tiler i ytterveggen som peker mot middelalderske stavkirker.[13] Lorentz Dietrichson i boken om kirkebygg fra middelalderen og nåtiden skriver Foðvangi og år 1336 som byggeår eller første skriftlige dokumentasjon.[14]
Ytterveggen har bumerker, knivristninger og bokstaver fra flere århundre. På innersiden er det bare ristninger av byggmesteren selv fra tidlig middelalder, ifølge Alf Rasmussen. Prekestolen er fra rundt 1600 i renessansestil.[15] Ristninger på utsiden omtales som graffiti. Blant annet ble graffiti som forestiller løver i sprang avdekket ved restaureringen. Graffitien er så primitiv at den ikke kan relateres til bestemt stil eller periode.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sikring av stavkirkene. Oslo, Norsk kulturråd, 1979.
- ^ Faktum leksikon. Norge: Faktum. 1994. s. 558. ISBN 8254002142.
- ^ Distler, Flemming (1997). Stavkirkernes billedsprog. Distribueret i Norge af Antropos forl. ISBN 8290059906.
- ^ a b Roar Hauglid (1953). Norsk folkekunst. Norge: Mittet.
- ^ Våre kirker. Vanebo. 1993. ISBN 8275270227.
- ^ Norge: veileder til kunst- og kulturskatter i bygd og by. NKS. 1988. s. 124. ISBN 8250810104.
- ^ a b (no) «Fåvang kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- ^ Sikring av stavkirkene. Oslo: Norsk kulturråd. 1979. s. 65. ISBN 8270810177.
- ^ Hauglid, Roar: Vern og virke. Riksantikvaren gjennom 50 år. Riksantikvaren/Dreyer, 1962.
- ^ Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforl. 1983. ISBN 8200065359.
- ^ A.W. Brøgger (1932). Gudbrandsdalen : gård og kirke. Norge: Aschehoug. s. 8.
- ^ a b Martin Blindheim: Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350. Avhandling dr.grad, UiO. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
- ^ Gunnar Bugge, Bernardino Mezzanotte: Stavkirker. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1994.
- ^ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling. s. 44.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Fåvang kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 599. ISBN 82-75-27022-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fåvang kirke (tysk) Arkivert 18. april 2007 hos Wayback Machine.
- (no) «Fåvang kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Fåvang kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.