Euthymios I av Konstantinopel
| Euthymios I av Konstantinopel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 834 Silifke | ||
| Død | 5. aug. 917 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Euthymios I Synkellos (gresk Ευθύμιος Α΄ Σύγκελλος; født c. 834 i Seleukia i Isauria; død 5. august 917 ta Agathou nær Konstantinopel) var patriark av Konstantinopel fra 907 til 912. Han var blitt til en åndelig far til den mann som senere ble keiser og som innsatte ham som patriark.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Munk
[rediger | rediger kilde]Euthymios ble født i Seleucia i Isauria. Ifølge hans begravelsesorasjon, kompilert av Arethas av Caesarea, var han i slekt med «mirakelgjøreren» Gregor av Dekapolis.
Han ble munk i ung alder.[1] Han var først munk i en noen klostre, i munkefellesskapet på fjellet Olympus i Mysia og så et i kloster nær Nicomedia, innen han en gang mellom årene 867 og 877 dro til Konstantinopel. Senest fra 884 var han blitt en nær fortrolig og rådgiver til Leo VI, som senere ble keiser. I Vita Euthymii fremheves hans fiendskap i hoffet mot den innflytelsesrike Stylianos Zautzes. I 889 eller i 890 ble han hegumen (abbed) for det nettopp grunnlagte kloster i Psamathia. Han var på denne tid også synkellos for Patriarkatet Konstantinopel.
Patriark
[rediger | rediger kilde]I 907 ble han patriark av Konstantinopel. Han overtok etter den avsatte Nikolaus I Mystikos, som hadde vegret seg mot å akseptere Le med hans fjerde hustru Zoe. Det tidligere gode forholdet mellom ham og keiseren ble mer turbulent i det følgende, ettersom keiseren holdt seg med en konkubine og Euthymios støttet hans hustru - og fikk henne til å avstå fra å søke skilsmisse fra keiseren. Keiseren førte et uryddig liv, og dette skapte mange gnisninger.
I 908 kronet Euthymios den unge Konstantin VII til medkeiser.
I 912, enten kort før eller kort etter keiser Leos død i mai, ble han avsatt. Før sin død hadde keiseren forsonet seg med den avsatte Nikolaus Mystikos, som nå forlangte å bli gjeninnsatt som patriark. Kildene er uklare, men kort eller Leos død (eller kanskje rett før) ble Euthymius avsatt av en synode sammenkalt til Magnaura til fordel for Nikolaus, som nå ble kalt tilbake fra sitt forvisningssted. Euthymius ble forvist til Agathou, og døde der den 5. august 917.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kazhdan 1991, s. 755–756.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Vita Euthymii
- Johannes Skylitzes, Historia
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Euthymios. I: Prosopographie der mittelbyzantinischen Zeit Online, Nr. 21913 (Artikel abgerufen über Prosopographie der mittelbyzantinischen Zeit Online bei De Gruyter Online)
- David Thomas, Alex Mallett: Life of Euthymius, patriarch of Constantinople. In: Bettina Krönung (Hrsg.): Christian-Muslim Relations: A Bibliographical History. Band 2 (900–1050), Brill, Leiden/Boston 2010, s. 192–195 Digitalisat ISBN 978-90-04-16976-0
- Alexander Kazhdan: Euthymios, s 755–756
- Krönung, Bettina (2010). «Life of Euthymius, patriarch of Constantinople». Christian-Muslim Relations: A Bibliographical History, Volume 2 (900–1050). Leiden and Boston: BRILL. s. 192–195. ISBN 978-90-04-16976-0.
- Bees, Nikos (1944). «Η βιογραφία του Οικουμενικού Πατριάρχου Ευθυμίου Α' αντιβαλλόμενη προς τον Βερολίνειον κώδικα Graec. fol. 55 [ = 291 ]». Praktika tes Akademias Athenon. 19: 105–120.
- Germanis, Filippos (2014). Ο πατριάρχης Κωνσταντινουπόλεως Ευθύμιος Α΄ (907–912): βίος και έργο (thesis) (på gresk). Aristotle University of Thessaloniki, Theology Faculty, Department of Social and Pastoral Theology.
- Jugie, Martin (1913). «La vie et les œuvres d'Euthyme, patriarche de Constantinople». Échos d'Orient. XVI: 385–395 & 481–492.
- Sophianos, Demetrios Z. (1971). «Ὁ Βίος τοῦ Ἁγίου Εὐθυμίου (Vita Euthymii), πατριάρχου Κωνσταντινουπόλεως († 917) καὶ ὁ χρόνος συγγραφῆς αὐτοῦ». Epeteris Etaireias Byzantinon Spoudon. 38: 289–296.
- Tougher, Shaun (1997). The Reign of Leo VI (886–912): Politics and People. Leiden: BRILL. ISBN 978-90-04-10811-0.