Eupolemus
| Eupolemus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. århundre f.Kr. | ||
| Død | 2. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
Eupolemus er en tidlig hellenistisk jødisk historiker.[1] Han har bare etterlatt spor i form av fem (eller muligens seks) fragmenter i den kristne biskop Eusebius av Cæsareas Praeparatio Evangelica, innesluttet i sitater fra den hedenske historikeren Alexander Polyhistor og i Stromata av Klemens av Alexandria.
Eupolemus, som synes å ha vært en jødisk ambassadør, har gitt et gresk-jødisk syn på Moses' rolle og bidragene til David av Israel og Salomo til tempelkulten i Jerusalem.[2]
Stil og ordvalg indikerer at Eupolemus' tekster opprinnelig må ha vært skrevet på gresk, og dateringen av hva han skrev av det som synes å være ekte avsnitt er gitt til 158 eller 157 f.Kr. At forfatteren daterer sitt verk ved Selevkideriket framfor Ptolemeerdynastiet, kan henvise til opprinnelse i Israels land framfor i Egypt.
Det har vært spekulert i om denne Eupolemus er identisk med den Eupolemus som var ambassadør til Roma, slik det er nevnt i Første Makkabeerbok 8.17-18 og Andre Makkabeerbok 4.11. Denne Eupolemus var sønn av Johannes, sønn av Akkos, og ble sendt sammen med Jason, sønn av Eleasar, som diplomater til Roma i år 161 f.Kr. for å forhandle en avtale mellom hasmonerne og Den romerske republikk. Eupolemus var muligens en venn av den jødiske herskeren Judas makkabeeren og antagelig en dyktig diplomat ettersom han lyktes i sitt oppdrag. Det er mulig å utlede at han var en prest eller nært tilknyttet den religiøse kulten ettersom han skriver om Salomos tempel.[3][4]
De fragmenter som er blitt vurdert som ekte tilhørende Eupolemus er:
- Et utsagn om Moses var den første vismannen, at han lærte alfabetet til jødene som igjen ga det videre til fønikerne som på sin side ga det videre til grekerne, og Moses skrev lovene for jødene. Praeparatio Evangelica 9.26.1.
- En del kronologi om perioden fra Moses til David og en del detaljer om Davids forberedelser for å bygge tempelet fulgt av påståtte avskrifter av brev som ble utvekslet mellom Salomo og «Souron, konge av Tyr», den bibelske Hiram I. Praeparatio Evangelica 9.30.1–34.18
- Et kort utsagn om gullskjoldene som ble gjort for Salomo. Praeparatio Evangelica 9.34.20
- En meget kort redegjørelse om forfølgelsen av profeten Jeremia som ble gjort av kong «Jonachim» som synes å tilsvare de bibelske kongene Jojakim, Jojakin og Sidkia, fulgt av en fiktiv redegjørelse om Judeas erobring som avsluttes med en bemerkning om at det var Jeremia som tok var på Paktens ark og steintavlene. Praeparatio Evangelica 9.39.2–5
- Et kronologisk sammendrag som at det var 5149 år fra Adam til det femte året til kong Demetrios I Soter. Stromata 1.141,4
Det finnes ytterligere fragmenter som vanligvis er blitt tilskrevet en senere forfatter som kalles for Pseudo-Eupolemus. Disse, nedskrevet i Praeparatio Evangelica 9.17.2–9, forteller at
- Den assyriske byen Babylon [sic] ble bygget av veldige kjemper som unnslapp syndfloden og også bygde tårnet. Etter dets ødeleggelse ble kjempene spredt.
- Et sammendrag av Abrahams liv, basert på fortellingen i Bibelen, men med en del forskjeller og detaljer som er lik de som er funnet i Genesis Apocryphon, hos Josefus og i Enok-tradisjonen. Abraham er nevnt som særskilt kunnskapsrik i astronomi, og da han dro til Egypt kunne han lære de egyptiske prestene om astrologi og forklare at det var Enok som først oppdaget astrologien.
- Deretter følger et gåtefylt avsnitt som ikke synes å ha noe i konteksten å gjøre, og kan være tekst som er rotet sammen.
- Redegjørelsen konkluderer med å indikere at grekerne forteller at Atlas oppdaget astrologien, men at Atlas er i virkeligheten Enok, og at Enok lærte fra Guds engler.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mills, Watson E.; Bullard, Roger Aubrey (1990): Mercer dictionary of the Bible. ISBN 9780865542990. s. 272
- ^ Hyatt, Keaton: «Eupolemus and Pseudo-Eupolemus» Arkivert 23. januar 2011 hos Wayback Machine., University of St Andrews
- ^ Eupolemus. A Jewish historian Arkivert 28. mai 2010 hos Wayback Machine.
- ^ McNamara, Martin; Glazier, Michael (februar 1991): Intertestamental Literature, ISBN 0894532561. ss. 222
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Eupolemus», oversatt av F. Fallon, og «Pseudo-Eupolemus», oversatt av R. Doran i: The Old Testament Pseudepigraphia: Bind 2, redigert av James H. Charlesworth, Doubleday; New York 1985. ISBN 0-385-18813-7.