Hopp til innhold

Estuar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Estuariet Río de la Plata på grensen mellom Uruguay og Argentina.
Gironde sett fra luften der elvene Dordogne og Garonne møtes.

Estuar (fra latin aestuarium, «en tidevannsmyr, mudder dekket av vann ved høyvann, kanal innover fra havet»)[1] er en bred, traktformet elvemunning hvor tidevannet trenger inn, særlig karakteristisk for områder med stor tidevannsforskjell.[2] Elvestrømmen danner et brakkvannslag i overflaten, mens saltere vannmasser blir revet med fra dypere lag i en motgående understrøm fra havet.

Redusert strømhastighet bidrar til ansamling av finere sediment som ofte avsettes til et delta i eller nær elvemunningen, som da gjerne omtales som et brakkvannsdelta. Slike elvemunninger er viktige næringsområder for fugl. Estuariet er en randsone, der det er store variasjoner i salinitet (saltinnhold) og varierende vannivåer på grunn av tidevann eller vind, hvilket stiller krav til estuarienes organismer.

Estuarier finnes hos flere av jordens større elver, som for eksempel: Ob, Jenisej, Gironde, Saint Lawrenceelven, Río de la Plata.

Estuarier i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge er flere estuarier vernet, for eksempel Øra i Østfold, Ilene og Presterødkilen i Vestfold, Gaulosen i Sør-Trøndelag, Målselvutløpet og Reisautløpet i Troms, og Tanamunningen i Finnmark. Andre eller deler av andre elvemunninger inngår i reservater for våtmark.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]