Esperantujo
Esperantujo (IPA: [es.pe.ran.ˈtu.jo]), eller esperantio (IPA: [es.pe.ran.ˈti.o]), er et begrep som betyr «esperanto-land», og brukes av de som snakker esperanto til å referere til esperanto-samfunnet og esperanto-kulturen, altså de stedene og institusjonene hvor språket brukes som om det var et offentlig språk i et land.[1][2][3][4] Selv om esperanto ikke brukes offisielt av noen av verdens land, så utgjør esperantujo rundt 120 land i verden.[5]
Etymologi og terminologi
[rediger | rediger kilde]Ordet er dannet på samme måte som landsnavn.[1] På esperanto lages både navn på land og nasjoner tradisjonelt sett av navnet på de etniske innbyggere i landet, pluss endelsen -ujo, slik at for eksempel «Frankrike» blir Francujo, fra franco (franskmann).
Begrepet som ville vært tilsvarende til Francujo ville vært esperantistujo (esperantist-land). Derimot ville dette ordet formidle inntrykket av at det var et konkret land, mens navnet Esperantujo, som kommer av navnet på språket pluss endelsen -ujo, gir inntrykket av en mer abstrakt kulturell sfære.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Tonkin, Humphrey (1. januar 1997). Esperanto, Interlinguistics, and Planned Language (på engelsk). University Press of America. ISBN 9780761808473.
- ^ Lindstedt, Jouko (2010). Lingvo—rimedo aŭ resurso?. La arto labori kune Festlibro por Humphrey Tonkin. Universala Esperanto-Asocio.
- ^ a b Tonkin, Humphrey (1. januar 1987). «One Hundred Years of Esperanto: A Survey». s. 264–282. doi:10.1075/lplp.11.3.02ton. Besøkt 29. juni 2016.
- ^ Goro Christoph, KIMURA (1. januar 2012). «Esperanto and minority languages: A sociolinguistic comparison». s. 167–181. doi:10.1075/lplp.36.2.05kim. Besøkt 29. juni 2016.
- ^ «Universala Esperanto-Asocio: Kio estas UEA?». uea.org. Besøkt 29. juni 2016.