Hopp til innhold

Erna Djurhuus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erna Djurhuus
FødtErna Debes Mackay Djurhuus
3. mars 1939Rediger på Wikidata
Død17. okt. 2016Rediger på Wikidata (77 år)
EktefelleNjål Djurhuus
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (2007)
St. Hallvard-medaljen (2000)

Erna Debes Mackay Djurhuus (1939–2016) var offiser i Frelsesarmeen, sammen med sin mann Njål Djurhuus. De kom til Norge fra Færøyene tidlig i 1960-årene.[1]

De har hatt mange oppgaver i Frelsesarmeen, men mest kjent er de for sitt arbeid ved Fyrlyskorpset, et hjelpearbeid for rusmisbrukere i Oslo, som de kom til i 1985.[1][2]

Njål Djurhuus hadde Fyrlyskorpset som ordre frem til 1999, og har etter det vært med som frivillig, ved siden av å være ansatt ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Erna Djurhuus ble i Fyrlyskorpset i over 20 år, helt til 2006, da hun overtok ansvaret for Frelsesarmeens korps (menighet) på Fjellhamar. Også hun beholdt kontakten med miljøet i ettertid.[1]

I 2000 ble ekteparet Erna og Njål Djurhuus tildelt St. Hallvardmedaljen, Oslos høyeste utmerkelse.[3] De mottok utmerkelsen for deres mangeårige innsats og arbeid for Oslos mest utsatte mennesker gjennom Frelsesarmeens Fyrlyskorps og Kontaktsenter.[1] I 2007 ble ekteparet tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hilde Dagfinnrud Valen: Gatefolk og fyrlysmennesker. Erna og Njál Djurhuus sprer lys på Oslos skyggesider (Lunde forlag, 1998)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Vassbø, Tone (8. februar 2007). «Kongens gull til gatas hjelpere». Dagbladet, s. 10.
  2. ^ Haddeland, Erlend (18. januar 2013). «Soldat med ustelt sår». Dagen, s. 8.
  3. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
Autoritetsdata