Hopp til innhold

Eric Cantona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Éric Cantona
Éric Daniel Pierre Cantona
FødtÉric Daniel Pierre Cantona
24. mai 1966 (58 år)
Marseille, Frankrike
BeskjeftigelseFotballspiller, skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, ansvarlig produsent, fjernsynsskuespiller, sanger, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
EktefelleRachida Brakni (2007–)
Isabelle Ferrer
Rachida Brakni[1]
SøskenJoël Cantona
NasjonalitetFrankrike
Medlem avEmmaüs
UtmerkelserEnglish Football Hall of Fame
KallenavnThe King
Høyde186 cm
PosisjonAngrep
Ungdomsklubb
År
1981–1983		 Klubber
Auxerre
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1983–1988​ Auxerre 82 (23)
1985–1986​ → Martigues (lån) 15 (4)
1988–1991​ Marseille 40 (13)
1989​ → Bordeaux (lån) 11 (6)
1989–1990​ → Montpellier (lån) 33 (10)
1991​ Nîmes 17 (2)
1992​ Leeds United 28 (9)
1992–1997​ Manchester United 143 (64)
1983–1997​ Totalt: 369 (131)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
?–1988 Frankrike U21
1987–1994 Frankrike 45 (20)
1997–2006 Frankrike (strandfotball)
Trenerkarriere
År
 Klubber
1997–2011
2011–2012		 Frankrike (strandfotball)
New York Cosmos (fotballdirektør)
Eric Cantona på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 16. mars 2007.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 11. januar 2021.

Éric Daniel Pierre Cantona (født 24. mai 1966 i Marseille) er en fransk tidligere fotballspiller og strandfotballspiller, nå skuespiller og fotballtrener. Han er mest kjent som spiller for Manchester United, og blir av Alex Ferguson nevnt som en av hovedårsakene til starten på Manchester Uniteds nye storhetstid.[2] I 2000 ble han kåret til århundrets spiller i Manchester United.

Fotballkarriere

[rediger | rediger kilde]

Franske klubber

[rediger | rediger kilde]

Cantona spilte fra 1983 til 1988 for Auxerre, og var på utlån til Martigues sesongen 1985-86. I 1988 var han del av det franske U21-landslaget som vant U21-EM. I 1988 ble han kjøpt opp av Olympique de Marseille, hvor han snart ble kjent for sitt hissige temperament. Under en vennskapskamp mot Torpedo Moskva rev han av seg skjorta og kastet den fra seg etter å ha blitt byttet ut. Klubben reagerte med å suspendere ham i en måned. Noen uker senere fornærmet han landslagstreneren på TV.

Cantona gikk på utlån til Bordeaux, og deretter til Montpellier, hvor han var med på å vinne den franske cupen. Han kom tilbake til Marseille, men ble snart solgt til Nîmes. Under en kamp kastet han ballen på dommeren i protest. Det franske fotballforbundet gav ham en måneds karantene. Cantona reagerte ved å fornærme dem igjen, og karantenen ble utvidet til to måneder. Da bestemte Cantona seg for å legge opp som fotballspiller.

Leeds United

[rediger | rediger kilde]

Etter hvert ble Cantona overtalt til å gjøre comeback, og flyttet til England. Han ble hentet av Trevor Francis til Sheffield Wednesday for prøvespill i januar 1992, men signerte i februar for Leeds United på lån. I slutten av april ble overgangen gjort permanent. Han var med å vinne ligagull med Leeds sesongen 1991/92, men Leeds' manager Howard Wilkinson var usikker på Cantonas framtid i klubben.

Manchester United

[rediger | rediger kilde]

Cantona ble 26. november 1993 hentet til Manchester United av Alex Ferguson for 1 000 000 pund, etter en telefonsamtale mellom Leeds' formann Bill Fotherby og Manchester Uniteds formann Martin Edwards. Fotherby ønsket å kjøpe Denis Irwin, noe Edwards avviste. Alex Ferguson var tilstede under samtalen, og sa spøkefullt at de kunne gå med på å bytte Irwin mot Cantona. Til Edwards' og Fergusons store overraskelse svarte Fotherby at Cantona kanskje var til salgs, han skulle bare høre med manager Wilkinson først. Cantona hadde kommet på kant med Wilkinson, og manageren var bare glad for å bli kvitt denne «bråkmakeren».[3] Dette salget er i ettertid ansett som en av de største feil ledelsen i Leeds har gjort.

I løpet av sine fem år hos Manchester United, var Cantona med på å vinne Premier League fire ganger og FA-cupen to ganger. Cantona ble raskt en supporterfavoritt, og gikk under tilnavnet Eric the King. Han ble i kåret til PFA Player of the Year i 1994 og til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1996.

Han regnes i ettertid som en av de beste spillerne på De britiske øyer gjennom tidene. Hans oppbrettede krage ble etter hvert også et varemerke mens han spilte for Manchester United. Éric Cantona tok 18 straffespark for Manchester United, hvor han scoret på 16. På 17 av de 18 straffesparkene sendte han keeper motsatt vei av ballen. En av gangene gikk keeperen riktig vei. De to brente straffesparkene kom mot Leeds United (skjøt utenfor) og mot Blackburn Rovers (Tim Flowers reddet). I begge tilfellene reparerte Cantona skaden ved å score på et senere tidspunkt i kampen.

Cantona huskes også for en episode som oppstod 25. januar 1995. I en bortekamp mot Crystal Palace, utførte Cantona et «kung-fu-spark» mot Palace-tilhengeren Matthew Simmons.[4] Etter at Cantona var blitt utvist av dommeren, løp Simmons ned mot banen fra sin plass på 13. rad for å skjelle ut Cantona. Etter en rekke fornærmende tilrop, mistet Cantona besinnelsen og sparket til Simmons. Under en pressekonferanse etter kampen kom Cantona med det som kanskje er hans mest kjente sitat. Idet journalistene samlet seg for å høre hva han hadde å si, kom Cantona inn i rommet, satte seg ned og sa, langsomt og veloverveid: «Når måkene ... følger etter tråleren ... er det fordi de tror ... at man vil kaste sardiner ... ut i havet». Deretter reiste han seg og gikk, til journalistenes store forundring. Han ble idømt 120 timers samfunnstjeneste for sparket, og fikk over et halvt års karantene av FA.[5]

Etter sesongen 1996/97 la Cantona opp som profesjonell fotballspiller.

Etter fotballkarrieren

[rediger | rediger kilde]

Etter fotballkarrieren har Éric Cantona arbeidet med fransk film, først og fremst som skuespiller, men han regisserte også kortfilmen Apporte-moi ton amour i 2002. Han spiller i komedien Looking for Eric og har spilt i filmen Elizabeth: the Golden Age (2007). Han har deltatt i flere TV-reklamer, spesielt for Nike. Cantona har vært spesielt aktiv i JoGa BoNiTo. Han har også spilt strandfotball, og var lenge landslagstrener for det franske landslaget i strandfotball. Cantona var fotballdirektør i den amerikanske klubben New York Cosmos fra 2011 til 2012.

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Frankrike

Marseille

Montpellier

Leeds United

Manchester United

Individuelle utmerkelser

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Manchester United

[rediger | rediger kilde]
Sesong Premier League FA-cup Ligacup Europa Annet Totalt
Pl. Kamper Min. Mål Ass. Pl. Kamper Mål Ass. Pl. Kamper Mål Ass. Pl. Kamper Mål Ass. Kamper Mål Ass. Kamper Mål Ass.
1992–93 1 22 (21 1) 1919' 9 11 R5 1 (1 0) 0 0 R3 0 0 0 – 0 0 0 0 0 0 23 (22 1) 9 11
1993–94 1 34 (34 0) 2990' 18 11 V 5 (5 0) 4 0 F 5 (5 0) 1 1 R2 4 (4 0) 2 0 1 (1 0) 0 1 48 (48 0) 25 13
1994–95 2 21 (21 0) 1848' 12 5 F 1 (1 0) 1 0 R3 0 0 0 GS 2 (2 0) 0 2 1 (1 0) 1 1 25 (25 0) 14 8
1995–96 1 30 (30 0) 2683' 14 10 V 7 (7 0) 5 2 R2 1 (1 0) 0 1 – 0 0 0 0 0 0 38 (38 0) 19 13
1996–97 1 36 (36 0) 3229' 11 15 R4 3 (3 0) 0 1 R4 0 0 0 SF 10 (10 0) 3 2 1 (1 0) 1 1 50 (50 0) 15 19
Total 143 (142 1) 12669' 64 52 17 (17 0) 10 3 6 (6 0) 1 2 16 (16 0) 5 4 3 (3 0) 2 3 184 (183 1) 82 64

Filmografi (utdrag)

[rediger | rediger kilde]
  • Le bonheur est dans le pré – 1995 – Lionel
  • Eleven Men Against Eleven – 1995 – Fotballspiller (ukreditert)
  • Elizabeth – 1998 – Monsieur de Foix
  • Mookie – 1998 – Antoine Capella
  • Les enfants du marais – 1999 – Jo Sardi
  • La grande vie! – 2001 – Joueur de pétanque 2
  • L'Outremangeur – 2003 – Séléna
  • Les Clefs de bagnole – 2003
  • La vie est à nous – 2005
  • Une belle histoire – 2005
  • Lisa et le pilote d'avion – 2007
  • Le Deuxième souffle – 2007
  • Jack Says – 2008
  • French Film – 2008
  • Looking for Eric – 2009
  • La Liste – 2009
  • Face au paradis – 2010
  • Switch – 2011
  • The Stone Roses: Made of Stone - 2013 (cameo)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Paris Match, www.parismatch.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FourFourTwo.com – «Fergie: RvP impact similar to Cantona»
  3. ^ TheGuardian.com: From The Observer – David Hills: «The ten most entertaining transfers»
  4. ^ The Guardian.com – «Cantona hits fan - faces lengthy ban»
  5. ^ TheGuardian.com – «Seven deadly sins of football: Cantona's kung fu kick - Manchester United, 1995»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eric_Cantona&oldid=24775689»