Erasmusprisen
Erasmusprisen | |||
---|---|---|---|
Utdeler | Stichting Praemium Erasmianum | ||
Oppkalt etter | Desiderius Erasmus Roterodamus | ||
Innstiftet | 1958 | ||
Grunnlagt av | Bernhard av Nederland | ||
Land | Nederland | ||
Utdelinger | 1958– | ||
Nettsted | www |
Erasmusprisen er en internasjonal pris som tildeles for innsats for å fremme europeisk kultur. Den kan tildeles både person og institusjoner. Prisen er oppkalt etter Erasmus fra Rotterdam. Stiftelsen Praemium Erasmianum står bak utmerkelsen.[1] Erasmusprisen ble etablert i 1958 av prins Bernhard av Nederland ved grunnleggelsen av Stiftelsen Praemium Erasmianum. Nederlands konge Willem-Alexander er Erasmusprisens høye beskytter.[1]
Prisen består siden 1995 av et utmerkelsestegn bestående av titanplater, som når de er foldet ser ut som et skjerf, og når de er lukket tar form av en bok.[2] Platene er utstyrt med en tekst fra et av Erasmus' brev og i hans håndskrift. I tillegg kommer prispenger på 150 000 euro.[1]
Mottagere
[rediger | rediger kilde]Disse er tildelt Erasmusprisen:[3]
- 1958 – Det østerrikske folk
- 1959 – Robert Schuman, Karl Jaspers
- 1960 – Marc Chagall, Oskar Kokoschka
- 1962 – Romano Guardini
- 1963 – Martin Buber
- 1964 – Union Académique Internationale
- 1965 – Charles Chaplin, Ingmar Bergman
- 1966 – Herbert Read, René Huyghe
- 1967 – Jan Tinbergen
- 1968 – Henry Moore
- 1969 – Gabriel Marcel, Carl Friedrich von Weizsäcker
- 1970 – Hans Scharoun
- 1971 – Olivier Messiaen
- 1972 – Jean Piaget
- 1973 – Claude Lévi-Strauss
- 1974 – Ninette de Valois, Maurice Béjart
- 1975 – Ernst Gombrich, Willem Sandberg
- 1976 – Amnesty International, René David
- 1977 – Werner Kaegi, Jean Monnet
- 1978 – Poppentheater
- 1979 – Die Zeit, Neue Zürcher Zeitung
- 1980 – Nikolaus Harnoncourt, Gustav Leonhardt
- 1981 – Jean Prouvé
- 1982 – Edward Schillebeeckx
- 1983 – Raymond Aron, Isaiah Berlin, Leszek Kołakowski, Marguerite Yourcenar
- 1984 – Massimo Pallottino
- 1985 – Paul Delouvrier
- 1986 – Václav Havel
- 1987 – Alexander King
- 1988 – Jacques Ledoux
- 1989 – International Commission of Jurists
- 1990 – Grahame Clark
- 1991 – Bernard Haitink
- 1992 – Simon Wiesenthal, Archivo General de Indias
- 1993 – Peter Stein
- 1994 – Sigmar Polke
- 1995 – Renzo Piano
- 1996 – William McNeill
- 1997 – Jacques Delors
- 1998 – Mauricio Kagel
- 1998 – Peter Sellars
- 1999 – Mary Robinson
- 2000 – Hans van Manen
- 2001 – Adam Michnik, Claudio Magris
- 2002 – Bernd og Hilla Becher
- 2003 – Alan Davidson
- 2004 – Abdolkarim Soroush, Sadiq al–Azm, Fatema Mernissi
- 2005 – Simon Schaffer, Steven Shapin
- 2006 – Pierre Bernard
- 2007 – Péter Forgács
- 2008 – Ian Buruma
- 2009 – Antonio Cassese, Benjamin Ferencz
- 2010 – José Antonio Abreu
- 2011 – Joan Busquets
- 2012 – Daniel Dennett
- 2013 – Jürgen Habermas
- 2014 – Frie Leysen
- 2015 – Wikipediabevegelsen
- 2016 – A.S. Byatt
- 2017 – Michèle Lamont
- 2018 – Barbara Ehrenreich[4]
- 2019 – John Adams
- 2020 – Ikke utdelt
- 2021 – Grayson Perry
- 2022 – David Grossman
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Erasmus Prize», Praemium Erasmianum Foundation.
- ^ «Prize and Adornments» Arkivert 8. oktober 2015 hos Wayback Machine., Praemium Erasmianum Foundation.
- ^ «Former Laureates» Arkivert 3. mai 2019 hos Wayback Machine., Former Laureates.
- ^ «Erasmus Prize :: Praemium Erasmianum». www.erasmusprijs.org (på nederlandsk). Besøkt 28. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Erasmus Prize – kategori av bilder, video eller lyd på Commons