Eohippus
| Eohippus | |||
|---|---|---|---|
 Repkonstruksjon av Charles Robert Knight
| |||
| Nomenklatur | |||
| Eohippus Cope, 1875 | |||
| Populærnavn | |||
| Urhesten | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Hovdyr | ||
| Familie | Hestefamilien | ||
| Paleontologi | |||
| Periode: | |||
| 55.8–47.8 Ma | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Skog og halvåpent landskap | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika, Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Eohippis eller urhesten var en slekt av tidlige hestedyr som levde i store sump- og myrområder.
Bygning og levevis
[rediger | rediger kilde]Den hadde føtter som lignet på bjørnelabber med fire tær på forbena og tre tær på bakbena. Den hadde noen få stive hår som man og en kort stiv hale. De var ikke større enn omkring 40 cm og i motsettning til mer moderne hestetyper ikke særlig rask. Tennene var forholdsvis enkle knusetenner tilpasset et kosthold av blader fra busker og trær som den kunne nå.[1] I motsettning til mange senere hestearter hadde begge kjønn tydelige og lange hjørnetenner.
Eohippus blir ofte avbildet med striper eller flekker, tilsvarende en ung tapir. Denne tradisjonen startet med rekonstruksjoner av den amerikanske maleren Charles R, Knight.[2] Tilsvarende kamuflasjefarger er vanlige på pattedyr av samme størelse som lever skog, slik chevrotan, villsvinunger og rådyrkalver.
Oppdagelse
[rediger | rediger kilde]Fossiler av dem er funnet i Nordamerika fra Eocen, en epoke etter slutten på Mesozoicum da planeten var ekstremt varm og store deler av planeten var dekket av tropisk skog.[3] De første funnene ble gjort av Othniel Charles Marsh og tilsvarende funn var beskrevet av Sir Richard Owen i 1879, og var med på å gjøre hestene fossilhistorie til en av de mer kjente eksemplene på evolusjon.[4]
Arter og klassifisering
[rediger | rediger kilde]Den eneste arten som i dag regnes til Eohippus er den første arten som ble beskrevet, E. angustidens. Arten ble originalt beskrevet som E. validus av Edward Drinker Cope i 1875. Senere ble arten slått sammen med med slekten Hyracotherium, et tidligere funn. Nyere fylogenetiske arbeider har vist at Hyracotherium er parafyletisk, og slekten er splittet opp. Navnet Eohippis har derfor forrang på det originale funnet. Imidlertid viste funnet seg å være identisk med Orohippus angustidens, også beskrevet av Cope i 1875. Det formelle navnet er derfor Eohippus angustidens.[5]
Som en liten, primitiv hest likner Eohippus på en rekke andre arter. Den har også vært utbredet over et større område i USA, og det finnes ganske mange fossiler som har fått forskjellige navn gjennom tidene. Listen under er publiserte navn som alle sammen i dag er klassifisert som Eohippus angustidens:
- Eohippus validus
- Hyracotherium angustidens
- H. a. angustidens
- H. a. etsagicum
- H. vasacciense
- H. v. vasacciense
- H. cusptidatum
- H. seekinsi
- H. loevii
- Orohippus angustidens
- Orohippus cuspidatus
- Orohippus vasacciensis
- Lophiotherium vasacciense
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hyracotherium (Eohippus)». University of Guelph. Arkivert fra originalen 13. november 2020.
- ^ «Hyracotherium». Florida Museum. Besøkt 29. mars 2024.
- ^ Froehlich, D. J. (2002). «Quo vadis eohippus? The systematics and taxonomy of the early Eocene equids (Perissodactyla)». Zoological Journal of the Linnean Society. 134 (2): 141–256. doi:10.1046/j.1096-3642.2002.00005.x.
- ^ MacFadden, B. J. (18. mars 2005). «Fossil Horses--Evidence for Evolution» (PDF). Science. 307 (5716): 1728–1730. PMID 15774746. doi:10.1126/science.1105458.
- ^ Cope, E.D. (1875). Systematic Catalogue of Vertebrata of the Eocene of New Mexico, collected in 1874. s. 22.