Hopp til innhold

Elizabeth Claypole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elizabeth Claypole
Født2. juli 1629[1]Rediger på Wikidata
England
Død6. aug. 1658[1]Rediger på Wikidata (29 år)
Westminster Abbey
EktefelleJohn Claypole
FarOliver Cromwell
MorElizabeth Cromwell
SøskenRichard Cromwell
Henry Cromwell
Mary Cromwell
Bridget Cromwell
Frances Cromwell
BarnCromwell Claypoole[2]
GravlagtWestminster Abbey
Elizabeth Claypole på Commons
Elizabeth Claypole, maleri av Jacob Huysmans (ca. 1680), Chequers

Elizabeth Claypole (født 2. juli 1629, død 6. august 1658) var den andre datteren til Oliver Cromwell og hans hustru Elizabeth Cromwell (født Bourchier). Hun ble gift med John Claypole i 1646 og det er sagt at hun gjorde seg til en talsmenn for de rojalistiske fanger var fengslet under hennes far styre. Etter at Cromwell opprettet en adelstittel for hennes ektemann, mer for hennes skyld da hun var hans yndlingsdatter, ble hun kjent som Lady Claypole. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey.[3][4]

Hennes ekteskap med John Claypole ble inngått den 13. januar 1646. [5] Da hun var sin fars yndlingsdatter og da han selv var en ivrig puritaner, var hennes åndelige tilstand av bekymring for ham. Ved en anledning skrev han til sin datter Bridget hvor han uttrykte sin tilfredshet at hennes søster Claypole «ser hennes egen forfengelighet og kjødelige sinn, vokter seg for det, og søker etter hva som vil gi tilfredsstillelse.»[6] Men fire år senere ba han hennes mor om å advare henne for å være for opptatt av verdslige forfengeligheter.[7]

I henhold til flere redegjørelser var hun altfor høystemt over hennes fars posisjon som Lord Protector og den mektigste mann på De britiske øyer. Fru Lucy Hutchinson karakteriserte henne og alle hennes søstre som «uforskammede fjols». En kaptein Titus skrev til Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, angående en bemerkning om fru Claypole ved en bryllupsfest som angikk hustruene til generalmajorene: «Festen savnet mye av sin ynde ved fraværet til de fruer, det ble spurt av en der om hvem de var. Fru Claypole svarte at "Jeg sendte dem hjem for vaske sine tallerkener hjemme slik som de var vant til.[8] Dette ble tatt meget ille opp, og nå gjør alle kvinnene hva de kan med sine ektemenn for å forhindre fru Claypole fra å bli en prinsesse».[9] Men i henhold til en redegjørelse av James Harrington «spilte hun rollen som en prinsesse meget naturlig, imøtekommende til alle med hennes høflighet, og hyppig trådde imellom de ulykkelige». Det var til henne han appellerte for å få tilbakelevert sitt manuskriptet til The Commonwealth of Oceana, et politisk og filosofisk verk som ble konfiskert av Oliver Cromwell da det ble trykt.[10][11] Gjennom fru Claypole fikk Harrington det tilbake, og da det kom ut i 1656 var det dedikert til Cromwell.[12]

I henhold til Edmund Ludlow gjorde hun seg til talsmann for livet til John Hewitt som hadde vært kapellan for Karl I og var dømt til å bli henrettet for forræderi. Det ble hevdet at hun jevnlig forsvarte overfor sin far politiske lovbrytere. «Hvor mange av de rojalistiske fangene fikk hun ikke frisatt? Hvor mange reddet hun ikke fra døden som loven hadde fordømt?»[13]

Elizabeth ble syk i juni 1658 og hennes sykdom synes å ha blitt forverret av dødsfallet til hennes yngste sønn Oliver.[14] Hva hun var syk av har blitt forklart på ulikt vis. «Sannheten er,» skrev Charles Fleetwood, «er at legene ikke helt forstår hennes tilfelle».[15] Clarendon og en rekke andre rojalistiske forfatter hevdet at hun benyttet sin siste tid med å bebreide sin far for det blod han hadde utgyt, men det synes å være propaganda.[16]

Hun døde den 6. august 1658 og Mercurius Politicus rapporterte hennes død ved å beskrive henne overstrømmende som «en frue av utmerket ånd og bedømmelse, og av meget edel natur, utmerket i alle fyrstelige kvaliteter forbundet med oppriktig tro i den sanne religion og fromhet.» Hun ble gravlagt den 10. august i Henrik VIIs kapell i Westminster Abbey.[17] Etter restaurasjonen i England fikk hennes legeme forbli i graven mens en langt verre skjebne rammet Oliver Cromwell og andre som var forbundet med protektoratet.[18]

Av hennes barn, tre sønner og en datter var det ingen av dem som etterlot seg etterkommere.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b The Peerage, oppført som Elizabeth Cromwell, The Peerage person ID p13114.htm#i131134, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lee, Sidney (1903): Dictionary of National Biography Index and Epitome, p. 246
  4. ^ Firth, DNB, xi,12 for DOB & DOD. siterer Noble for DOB
  5. ^ Ramsey (1892), s. 36
  6. ^ Firth, DNB, xi,12. siterer Letter xli. 1646
  7. ^ Firth, DNB, xi,12 siterer Letter clxxi: «take heed of a departing heart and of being cozened with worldly vanities and worldly company, which I doubt she is too subject to...»
  8. ^ «I'll warrant you washing their dishes at home as they use to do.»
  9. ^ Firth, DNB, xi,12. siterer Clarendon State Papers, iii. 327 ; se også Hist. MSS. Comm. 5th Rep. 177
  10. ^ Firth, DNB, xi,13. siterer Works red. Toland, xix.
  11. ^ Firth, DNB, xi,12,13
  12. ^ J. G. A. Pocock skriver i The Work of J.G.A. Pocock under seksjonen Harrington, at forklaringen for Cromwells sensur var at Oceana kritiserte protektoratet for å opprettholde en stående hær (for å holde på makten), et konsept klart fordømt i Oceana og i andre republikanske avhandlinger fra denne tiden. Pocock, "Intro", s. 8-9.
  13. ^ Firth, DNB, xi,13 siterer S. Carrington, Life and Death of his most Serene Highness Oliver, &c. 1659, s. 264.
  14. ^ Firth, DNB, xi,13 siterer Thurloe, vii. 177.
  15. ^ Firth, DNB, xi,13 siterer Thurloe 295, 309, 320, 340; Ludlow, 231 ; Bates, 233
  16. ^ Firth, DNB, xi,13 siterer Hist. MSS. Comm. 5th Rep. 143.
  17. ^ Firth, DNB, xi,13 siterer Mercurius Politicus, 6. og 10. august.
  18. ^ Gaunt, ODNB
  19. ^ Firth, DNB, xi,13

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Firth, C. H.: Dictionary of National Biography, Volume XI, sidene 12, 13
  • Firth, C. H.: Claypole , Elizabeth (bap. 1629, d. 1658), rev. Peter Gaunt, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  • Howell, Thomas Bayly (red.), et al. (1816): A complete collection of state trials and proceedings for high treason and other crimes and misdemeanors from the earliest period to the year 1783, with notes and other illustrations, Edition 5, Longman, Hurst, Rees, Orme and Brown.
  • Ramsey, R. W. (1892): «Elizabeth Claypole» i The English Historical Review, Vol. 7, No. 25, ss. 37–47

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elizabeth_Claypole&oldid=20238339»