Hopp til innhold

Elia Suleiman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elia Suleiman
Født28. juli 1960[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Nasaret[3]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmskuespiller, filmprodusent, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedBirzeit universitet
EktefelleYasmine Hamdan
NasjonalitetIsrael
UtmerkelserPrins Claus-prisen
European Film Award for Best Non-European Film (2002) (for verk: Gud griper inn, tema for: 15th European Film Awards)[4]
European Film Academy Achievement in World Cinema Award (2022) (tema for: 35th European Film Awards)[5]
Aktive år1990
IMDbIMDb

Elia Suleiman (født 1960) er en palestinsk regissør og skuespiller som er mest kjent for filmer som Gud griper inn (2002) og It Must Be Heaven (2019).

Suleiman er født i Nasaret 1960, reiste til London som 17-åring, jobbet svart på studentvisum i New York fra 1982 til 1993 og lærte både skuespilleri og filmproduksjon. Han har lagd filmer siden begynnelsen av 1990-tallet og har siden 1994 vært foreleser i filmkunnskap ved Birzeit University i Palestina.

Han regidebuterte i 1990 med dokumentaren Introduction to the End of an Argument sammen med Jayce Salloum. Han hadde regien på filmsegmentet Homage by Assassination i 1993-filmen Harb El Khalij... wa baad (The Gulf War... What Next?), som var «Dagbok-film» som var kritisk til Gulfkrigen i 1991. Han spillefilmdebuterte i 1996 med Chronicle of a Disappearance, en film som samme år innbrakte ham "Luigi De Laurentiis Award" ved Filmfestivalen i Venezia. I 2002 vant han både juryprisen og den internasjonale kritikerprisen i Cannes for sin andre spillefilm, Gud griper inn. Han ble også nominert til Gullpalmen.[6] I 2007 regisserte han segmentet Irtebak i den franske filmen Chacun son cinéma. I 2019 hadde han både regi, manus, produsent og spilte hovedrollen i It Must Be Heaven som vant to priser under Filmfestivalen i Cannes og ble nominert til Gullpalmen.[6]

Han har også produsert, samt skrevet manus til flere av sine filmer.

Suleiman har vunnet flere internasjonale filmpriser. Han satt i juryen ved Filmfestivalen i Cannes i 2006.

Hans filmatiske stil har ofte blitt sammenlignet med Jacques Tati og Buster Keaton.[7]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
  • It Must Be Heaven (2019)
  • Chacun son cinéma (segment "Irtebak") (2007)
  • Gud griper inn (Yadon ilaheyya) (2002)
  • Cyber Palestine (kortfilm) (1999)
  • The Arab Dream (kortfilm) (1998)
  • Chronicle of a Disappearance (1997)
  • War and Peace in Vesoul (dokumentar) (1997)
  • Harb El Khalij... wa baad (The Gulf War... What Next?) (segmentet kalt "Homage by Assassination") (1993)
  • Introduction to the End of an Argument (dokumentar) (1990)

Produsent

[rediger | rediger kilde]

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]
  • It Must Be Heaven (2019)
  • Chacun son cinéma (segment "Irtebak") (2007)
  • Bamako – Cow-boy (2006)
  • Gud griper inn – E.S. (2002)
  • Harb El Khalij... wa baad (The Gulf War... What Next?) (1993)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6t16mmd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0837839, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ 2019.argosarts.org, besøkt 28. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 16. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ europeanfilmawards.eu, «These are the Winners of the European Film Awards 2022», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 12. desember 2022, besøkt 27. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «Elia Suleiman». IMDb. Besøkt 23. september 2021. 
  7. ^ «Laughing in the face of terror» (på engelsk). 16. januar 2003. ISSN 0307-1235. Besøkt 4. februar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]