Elektronisk fotlenke

En kvinne med elektronisk fotlenke på stranden

Elektronisk fotlenke er en alternativ måte å sone en ubetinget fengselsstraff på.

Danmark

Elektronisk fotlenke ble innført i Danmark i 2005. Først var ordningen et tilbud til fyllekjørere om å avsone i eget hjem, samtidig med at de kunne passe sitt arbeid. Senere er ordningen blitt utvidet så den også gjelder unge under 25 år som skal avsone annen kriminalitet enn kjøring i påvirket tilstand.

Under avsoningen skal den dømte underkaste seg et intensivt behandlings- og kontrollprogram, som blant annet vil innebære at:

• Den dømte skal avholde seg helt fra inntagelse av alkohol eller euforiserende stoffer.
• Den dømte skal underlegges intensiv kontroll, herunder løpende uanmeldte kontrollbesøk.
• Den dømte skal løpende testes for alkohol- eller narkotikainntak.
• Den dømte kan bli pålagt å motta behandling mot alkoholmisbruk med videre.
• Den dømte kan bevare sitt arbeid eller fortsette sin utdannelse, men skal følge et nøye fastlagt aktivitetsprogram for enhver ferd utenfor hjemmet.
• Den dømte skal overflyttes til fengsel hvis vilkårene for den elektroniske avsoningen overtres.

Den dømte skal utvelges til ordningen på bakgrunn av en personundersøkelse som sikrer egnethet og motivasjon. Familie og arbeidsplass eller skoleplass skal samarbeide med fengselsvesenet om at den dømte er intensivt overvåket.

Norge

Elektronisk fotlenke ble innført i Norge første gang høsten 2008. Frem til 2010 pågikk det forsøksprosjekter med denne soningsmåten i Rogaland, Vestfold, Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane samt Troms. Først ut var Vestfold som startet 1. september 2008. Telemark og Buskerud hadde den første pålenkingen 1. mai 2014 og ordningen er i oppstarten i både Nord- og Sør-Trøndelag.

Straffegjennomføring med elektronisk fotlenke, også kjent som elektronisk kontroll (EK), er en soningsform som man kan søke om å få og ikke blir direkte idømt. Domfelte som oppfyller kravene og ønsker å sone med elektronisk fotlenke må derfor igjennom en søkeprosess hos Kriminalomsorgen for å bli vurdert. I første omgang er de med ubetingede fengselsdommer på inntil fire måneder, eller de som har fire måneder igjen å sone før de kan løslates på prøve som kan få sone med elektronisk fotlenke. Volds- og sedelighetsdømte skal som hovedregel ikke gis mulighet til slik soning. Det er også et krav om at den som soner skal være sysselsatt i perioden man er underlagt elektronisk kontroll og man blir pålagt ute- og innetider som skal overholdes.

Hovedpoenget med å la noen sone med elektronisk fotlenke er ideen om at domfelte skal sone en straff uten å bli påført tap av arbeid/avbrudd fra utdanning/fravær fra familie. Dermed økes sannsynligheten for at domfelte kan vende tilbake til et normalt liv etter soning.

Elektronisk kontroll av den domfelte skjer gjennom å feste en sender («fotlenken») til domfeltes ankel. Senderen har kontakt med en mottaker (basestasjon), som er plassert i hjemmet til domfelte. Mottakeren registrerer om domfelte befinner seg hjemme, og sender beskjed gjennom telenettet til en kontrollsentral. Sentralen sammenlikner dette med opplysninger om når det er tillatt for den domfelte å befinne seg utenfor hjemmet. Basestasjonen gir ikke informasjon om hvor domfelte er dersom vedkommende beveger seg utenfor kontrollsonen. Kontrollen med den domfelte skal være så omfattende at uregelmessigheter blir oppdaget og nødvendige restriktive beslutninger kan treffes. Uregelmessigheter kan føre til at domfelte overføres til soning i fengsel.

Kontrollen med den domfelte er annerledes enn om vedkommende hadde sittet i fengsel og innbefatter blant annet sporadiske kontrollbesøk og utåndingsprøver (promillekontroll), da det er et absolutt rusforbud under soning med elektronisk kontroll.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble lovfestet i lov av 29. juni 2007 nr 83 om endringer i straffegjennomføringsloven, og trådte i kraft 1. august 2008.

Omvendt voldsalarm

Elektronisk fotlenke benyttes i Norge også der en voldsutøver dømmes til kontaktforbud med elektronisk kontroll, også kalt «omvendt voldsalarm» (OVA). Med OVA forbys voldsutøveren å bevege seg nærmere husstanden til fornærmede enn det som er fastsatt av retten. Eksempelvis kan retten ha bestemt at voldsutøveren ikke får bevege seg nærmere enn 500 meter fra fornærmedes bolig. Dersom voldsutøveren beveger seg innenfor dette området, vil politiet bli varslet og vil få opp et kart hvor de kan følge voldsutøverens bevegelser. Ved bevegelser innenfor den gitte grensen vil politiet ha mulighet til å pågripe voldsutøveren. Dette gir politiet et verktøy i arbeidet med å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner, og innebærer at noe av belastningen flyttes fra den voldsutsatte til voldsutøveren.

Eksterne lenker

• Side hos Kriminalomsorgen

Autoritetsdata