Hopp til innhold

Ekebergparken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ekeberg skulpturpark»)
Ekebergparken
Kart
Ekebergparken
59°53′54″N 10°45′47″Ø
Ekebergparken på Commons
Åpent parklandskap midt i parken med skulpturen «Cast Glances» av Tony Cragg, 2002.
Foto: Helge Høifødt
Gangsti øst i parken nær Ekeberg Camping, med skulpturen «Konkavt ansikt» av Hilde Mæhlum.
Foto: Helge Høifødt
Flyfoto av Ekebergrestauranten og området der parken ligger.
Foto: Widerøes Flyveselskap / Vilhelm Skappel, 1952
Skog med «Pavillion» av Dan Graham, satt opp på fundamentene fra en tidligere dansepaviljong.
Foto: Helge Høifødt
Hagen ved Karlsborg med utsikt til byen, skulpturen nærmest er «Nue Sans Draperie» av Aristide Maillol, nær bygningen står «Cariatide à l´urne» av Auguste Rodin.
Foto: Helge Høifødt

Ekebergparken er en park i Ekebergskråningen i Oslo. Konseptet forteller at parkens visjon er å «Skape en unik og mangfoldig kulturminnepark til glede og berikelse for byens befolkning, og en attraksjon for tilreisende. Parken utvikles til et enestående skoglandskap der historie og natur utgjør en spennende enhet og som innbyr til en uforglemmelig opplevelse».[1] Etablering av Ringnes parkkonsept ble vedtatt med flertall av Oslo bystyre 24. august 2011.[2] Parken ble offisielt åpnet 26. september 2013.

Innen februar 2015 planeres den være ferdig etablert med blant annet opparbeidede stier, vannspeil og minst 25 skulpturer utplassert. Deretter vil parken stadig få tilskudd av nye skulpturer igjennom de neste 50 årene.[3]

Beliggenhet og natur

[rediger | rediger kilde]

Ekebergparken ligger i en skog som strekker seg fra Kongsveien og Karlsborgvillaen i vest til Ekebergsletta i øst. Parken er 255 dekar stor. Området ligger i de to bydelene Gamle Oslo og Nordstrand, størst areal i sistnevnte. Parkområdet utgjør nordvestre del av det ca. 2200 dekar store og sammenhengende grøntområdet på Ekeberg. Den østlige delen av parken er nokså flat og grenser til Ekebergsletta, mens det meste av parken skrånet ned mot vest, noe som fra mange steder i parken gir god utsikt over fjorden og byen.[4]

Ekebergområdet består av grunnfjellsbergarter opprinnelig dannet for om lag 2000 millioner år siden. I permtiden var Oslofjordområdet preget av stor vulkansk aktivitet, jordskorpebevegelser og forkastninger. Oslofeltet begynte å synke, men Ekeberg ble stående igjen som en stor klippe, mye høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ved siste istid, for om lag 10.000 år siden, steg havet opp til 150–220 m høyere enn i dag og avsatte dagens jordsmonn på Ekeberg. Ekebergs landskapsform er en viktig romdanner og bidragsyter til det karakteristiske Oslo-landskapet med åser rundt et amfi. Den delen av Ekebergskråningen der parken ligger, er synlig fra store deler av Oslo-amfiet og fra den innerste delen av fjorden.[5]

Parkområdet domineres av naturtypene rik edelløvskog og gammel furuskog tett skogspreg, tilsynelatende lite kulturpåvirket. Eldre fotografier viser at den tette løvskogen og undervegetasjonen har kommet de senere år, med mindre parkskjøtsel og beitetrykk. Da skogen fikk mindre skjøtsel fra ca. 1980, vokste den åpne furuskogen igjen med løvtrær. Mange av utsiktspunktene har forsvunnet.[6]

Kunstverk

[rediger | rediger kilde]

I 2011 leverte en kunstfaglig arbeidsgruppe et kunstfaglig konsept for skulptur- og kulturminneparken. Gruppen besto av Christian Ringnes og Christian Bjelland fra C. Ludens Ringnes Stiftelse, to fra Norsk Billedhuggerforening og to fra Oslo kommune.

Om parkens feminine tema sier gruppen:[7]

Det feminine forstås som anleggets tematiske grunnidé og vil danne utgangspunkt for valg av parkens skulpturer. Det er en målsetting å kunne se det feminine billedgjort gjennom flere blikk og ta med alle aspekter av den feminine karakteren, slik det kan komme til uttrykk gjennom både konkrete kvinneframstillinger og framstillinger som speiler temaet som idé. Dette vil profilere anlegget i forhold til andre skulpturparker.

Ved etableringen er det utplassert 31 kunstverk i parken,[8] av kunstnerne Marina Abramovic, Per Inge Bjørlo, Fernando Botero, Louise Bourgeois, Lynn Chadwick, Tony Cragg, George Cutts, Salvador Dali, Dan Graham, Sean Henry, Jenny Holzer, Richard Hudson, Matt Johnson, Diane Maclean, Aristide Maillol, Hilde Mæhlum, Tony Oursler, Auguste Renoir, Auguste Rodin, Aase Texmon Rygh, Ann-Sofi Sidén, Knut Steen, Sarah Sze, James Turrell, Per Ung, Dyre Vaa.[9]

Skulpturparkens forhistorie

[rediger | rediger kilde]

Christian Ringnes' initiativ i 2006 og gave

[rediger | rediger kilde]

Christian Ringnes tok på vegne av C. Ludens Ringnes Stiftelse kontakt med Oslo kommune i 2006. Han ønsket gjennom sin stiftelse å etablere en skulpturpark på kommunale områder i Ekebergskråningen, og tilbød å koste utgifter til opparbeidelse, vedlikehold og drift av parken innenfor en ramme på 300 millioner kroner. Ringnes er eiendomsinvestor, kunstsamler og har tidligere blant annet rehabilitert og sørget for drift av Ekebergrestauranten, som ligger i parkområdet, og Folketeatret.

I 2006 gjorde Oslo bystyre vedtak om å utrede muligheten for en skulpturpark på Ekeberg.

Antikvariske myndigheter så nærmere på det aktuelle planområdet og påpekte at det var et område med usedvanlig høy tetthet av oldtidsminner. Mesteparten av planområdet er fredet etter kulturminneloven. De valgte likevel å gå inn for et forprosjekt, all den tid formidling av kulturminner kunne inkluderes i en mulig framtidig skulpturpark.

I saksdokumentene til Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg – Avtale med C. Ludens Ringnes stiftelse om gave til Oslo kommune, står det: «Det er viktig å gi inntrykk av at dette er en gave for å unngå kommunens eget reglement om innhenting av anbud ved utleie av området. Forhandlingene med Stiftelsen har vært ført med sikte på å bevare avtalen som gave. Det vurderes slik at avtalen verken vil omfattes av lov eller forskrift om offentlige anskaffelser. En konsekvens av dette er at verken kommunen eller Stiftelsen vil være bundet av anskaffelsesregelverket.»[10]

I den av Byrådet anbefalte gaveavtalen går det fram at «gaven fra CLRS til OK» på 300 millioner kroner innebærer:

  • 100 millioner til skulpturer som skal stå i Ekebergskogen i 50 år (skulpturene forblir i Ringnes stiftelses eie)
  • 100 millioner til et fond der 2 % av årlig avkastning går til drift av parken i 50 år (driftsfondet forblir i stiftelsens eie)
  • 100 millioner til utplassering av stiftelsens skulpturer, og til etablering av vannspeil, utsiktsplattformer, samt serverings- og utsalgssteder.[11]

Fra forprosjekt til reguleringsplan

[rediger | rediger kilde]

Byrådet vedtok i møte 8. januar 2009 å godkjenne en sponsoravtale mellom Oslo kommune ved Kulturetaten og C. Ludens Ringnes stiftelse. Avtalen innbar at stiftelsen skulle finansiere et forprosjekt der mulighetene for etablering av en skulptur- og kulturminnepark i Ekebergskråningen skulle utredes. Ringnes' stiftelse skulle dekke kommunens utgifter til forprosjektet innenfor en ramme på 1 816 500 kroner, i henhold til budsjett utarbeidet av Kulturetaten. Iden offentlige debatten er det stilt spørsmål ved kommunens habilitet i og med at Ringnes stiftelse har finansiert saksbehandling og materiell.

Forprosjektet resulterte i et forslag til detaljregulering inkludert konsekvensutredning som ble lagt ut til begrenset høring året etter (nyåret 2010), og til offentlig høring i perioden 10. oktober til 29. november 2010.

Motforestillinger

[rediger | rediger kilde]

Den offentlige høringen førte til 37 høringssvar. Høringsvarene er gitt av blant annet Bydel Gamle Oslo, Bydel Nordstrand, Naturvernforbundet, Oslo og omland friluftsråd, Norsk Ornitologisk forening, Oslo Byes Vel, Fortidsminneforeningen, Byantikvaren, Friluftsetaten, Eikabergtinget, Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, og en rekke enkeltpersoner.[12]

Ringnes kjøpte Ekebergrestauranten i 2002. Restauranten ligger i det kommunale friområdet Ekebergskråningen, der Ekebergparken finnes. I 2007 ble Ringnes også eier av Konows gate 1-3, som ligger ved den nordvestlige inngangen til friområdet og planområdet for skulpturparken.
Foto: C. Hill, 2008

Naturvernforbundet mente at en realisering av den framlagte reguleringsplanen ville bryte med naturmangfoldloven. De godtok enklere tiltak som forsiktig restaurering av eksisterende veier og utsiktssteder, og begrenset visning av skulpturer rundt Ekebergrestauranten.[13] Norsk Ornitologisk Forening etterlyste grundigere kartlegging av naturverdiene, og konsekvensen for disse. De trakk fram at området er randsone til Ekebergskråningen naturreservat.[14] Oslo og Omland friluftsråd poengterer at planområdet er av regional, og til dels nasjonal naturverdi. De foreslår at planområdet blir hensynssone til det tilgrensende naturreservatet, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 c.[15]

Fortidsminneforeningen påpekte at konsekvensutredningen for kulturminnene holder ett for lavt faglig nivå, og krevde ny konsekvensutredning. Foreningen gikk inn for at området som helhet behandles som et kulturminne.[16]

Eikabergtinget, som i utgangspunktet var positive til Ringnes initiativ, hevdet at omfanget av tiltakene ble langt større enn det ble gitt inntrykk av (mindre enn 10 % av områdets areal). Installasjoner og byggverk, med flere utkikkspaviljonger, master og belysning, m.v. ville berøre en stor del av arealet, og områdets karakter blir fullstendig endret.[17]

Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, Natur og Ungdom, Rideskolen på Ekeberg og Miljøpartiet De Grønne arrangerte demonstrasjon mot skulpturparken 14. mai 2011.

Under bystyrets endelige behandling i august 2011, stemte til slutt Rødt, Venstre og én representant fra SV mot parken, mens resten av bystyret ga sin tilslutning.

Etableringen av skulpturparken omfattet restaurering av deler av den æreskirkegården - Ekeberg krigskirkegård - som ble reist av okkupasjonsmakten under den andre verdenskrigen - et trappemonument og en seremoniplass, noe som medførte reaksjoner fra en gruppe av 22 professorer.[18] De gravlagte tyske soldatene er flyttet til kirkegården på Alfaset. Et bredt politisk flertall i Oslo kommune godkjente forslaget i Ekebergparken. Det var ingen innsigelser fra byantikvaren i Oslo, Riksantikvaren eller andre offentlige organer. Fylkesmannen behandlet en klage på vedtaket fra Folkeaksjonen for Ekebergskogen. Klageren fikk ikke medhold. Fylkesmannens avgjørelse ble opprettholdt Miljøverndepartementet.[18]

Endelig behandling og navn

[rediger | rediger kilde]

Byrådet (Høyre og Frp) anbefalte reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark (sak 101/11) og gaveavtalen mellom Ringnes stiftelse og Oslo kommune 18. mai 2011 (sak 102/11). I den anbefalte reguleringsplanen heter det at det feminine skal være skulpturparkens grunnidé, slik det kan komme til uttrykk gjennom konkrete kvinnefremstillinger og fremstillinger som speiler temaet som idé. Det er angitt «middels negativ verdi» for naturverdiene i planforslagets konsekvensanalyse. Riksantikvaren har gitt dispensasjon til å bygge oppå flere steinalderlokaliteter. Det heter ellers at det er en forutsetning at landskapskvaliteter, kulturminner og biologisk mangfold ivaretas. Skulptur- og kulturminneparken skal ifølge forslaget bli en skogspark som vil tilføre området nye kvaliteter som gjør at muligheter for fritidsbruk og rekreasjon økes. Dersom gondolbanen realiseres, regner man med 600 000 til 1 000 000 besøkende i året.

Etablering av parken ble vedtatt med stort flertall av Oslo bystyre 24. august 2011. 18. desember 2012 vedtok bydelsutvalget på Nordstrand at parken skal hete Ekebergparken.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ =1 Oslo kommune:Konsept for Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Arkivert 28. august 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ «=2 Oslo by: Ja til skulpturpark i Ekebergskogen». Arkivert fra originalen 28. september 2013. Besøkt 21. desember 2012. 
  3. ^ =3 Oslo kommune: Vedtatte avtaler[død lenke]
  4. ^ Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg, side 5
  5. ^ Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg, side 8
  6. ^ Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg, side 8-9 og 13-14
  7. ^ Kunstfaglig konsept. Oslo kommune, Kulturetaten og C. Ludens Ringnes Stiftelse, 22. januar 2011, side 4 (besøkt 26. september 2013)
  8. ^ Kart over parken. ekebergparken.com Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine. (besøkt 26. september 2013)
  9. ^ Kunst. ekebergparken.com (besøkt 26. september 2013)
  10. ^ Saksdokumentene til avtale om gave fra C. Lundens Ringnes Stiftelse til Oslo kommune. Byrådssak 102/11 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  11. ^ Avtale mellom C. Ludens Ringnes stiftelse␣ Org.nr 985 909 229 Heretter betegnet som CLRS␣ Og Oslo kommune␣ Kulturetaten␣ Org.nr 992 410 213 Heretter betegnet som OK Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  12. ^ Plan- og bygningsetaten: Ekeberg skulptur- og kulturminnepark - Detaljregulering med konsekvensutredning
  13. ^ Naturvernforbundets høringssvar til reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark
  14. ^ Norsk Ornitologisk Forening: Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark
  15. ^ Oslo og omland friluftsråds høringssvar til reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark
  16. ^ Fortidsminneforeningens høringssvar til reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark
  17. ^ Eikabergtingets høringssvar til reguleringsplanen for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark
  18. ^ a b Skal pusse opp nazi-monument. Vårt land.no: Arkivert 26. februar 2013 hos Wayback Machine.
  19. ^ Og navnet på skulpturparken blir ... Arkivert 16. januar 2013 hos Wayback Machine., Nordstrands Blad

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Oslo kommunes nettsted i prosjektfasen, www.ekebergskulpturpark.oslo.kommune.no, som inneholdt mange sentrale dokumenter om kulturminner, parkens utforming, kommunal beslutningsprosess m.m. er nedlagt og erstattet av ekebergparken.com.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ekebergparken&oldid=23490271»