Eider
Eider | |||
---|---|---|---|
Land | Tyskland | ||
Delstater | Schleswig-Holstein | ||
Lengde | 188 km | ||
Nedbørfelt | 3 275 km² | ||
Middelvannføring | 6,5 m³/s | ||
Start | Klaster Teich ved Wattenbek | ||
– Koord. | 54°08′18″N 10°07′38″Ø | ||
Munning | Nordsjøen ved Tönning | ||
– Koord. | 54°18′46″N 08°56′55″Ø | ||
Sideelver | Treene, Sorge | ||
Eider 54°08′18″N 10°07′38″Ø | |||
Eider (eller Eideren, dansk: Ejderen) er ei omtrent 180 km lang elv i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein. Den springer ut litt syd for Kiel og munner ut i Nordsjøen etter et svært buktet løp, hvor den blant annet passerer byen Rendsburg (dansk: Rendsborg). På visse strekninger er den en del av den gamle Eiderkanalen og den nyere Kielkanalen. Navnet betyr «Ægirs dør».
Eider som grenseelv
[rediger | rediger kilde]I mer enn 1000 år, fra 810 og fram til den dansk-tyske krigen i 1864, var Eider grenseelv mellom det danske hertugdømmet Slesvig (tysk: Schleswig) og det tyske hertugdømmet Holstein (dansk: Holsten). I middelalderen var Eider dermed også statsgrense mellom Danmark og det tysk-romerske riket. Da også Holstein ble en del av den dansk-norske, oldenburgske helstaten på 1400-tallet, ble denne grensen mer teoretisk.
Ny betydning fikk den først da danske nasjonalliberale politikere i første halvdel av 1800-tallet reiste krav om en dansk nasjonalstat, under slagordet Danmark til Ejderen, i stedet for den multi-etniske helstaten. Da Danmark måtte avstå både Slesvig og Holstein ved freden i Wien i 1864, mistet Eidergrensen fullstendig sin betydning, fordi Eider nå ble liggende midt i det som ble den prøyssiske provinsen og nåværende tyske delstaten Schleswig-Holstein.
Eider som språkgrense
[rediger | rediger kilde]Selv om Eider var statsgrense mellom Danmark og det tysk-romerske riket i hundrevis av år, var språkgrensene mellom dansk, frisisk og tysk svært kompliserte i grenseområdene like nord for elven: Fra øst startet flerspråksområdet ved foten av halvøya Schwansen (dansk: Svans), slik at hele halvøya hørte til det danske språkområdet. Deretter gikk linjen syd for Schleswig by, og deretter mot vest langs Dannevirke ut til Husum. Dessuten hørte et smalt belte fra Schleswig by og ned til Rendsburg langs med Hærveien[1] til det dansktalende området. Den siste delen av Sydslesvig syd for denne linje: Eiderstedt (dansk: Ejdersted), Hütten (dansk: Hytten) Amt og Dänischer Wohld (dansk: Jernved) var blandet dansk og tysk, men med en klar overvekt av tysktalende. Dette er målt ut fra antallet stedsnavn.[2] I de vestlige egner talte (og taler) store deler av befolkningen frisisk.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2008. Besøkt 5. mars 2009.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. november 2006. Besøkt 6. november 2006.