Einherjer
- For det norske viking/black metal-bandet ved samme navn, se Einherjer (band)
Einherjer (entall einherje; fra norrønt einheri, flertall einherjar), er i norrøn mytologi de mennene som er falt i kamp på jorden, og som kommer til Åsgard etter døden. Einherjene hentes på slagmarken av valkyrjer, og de ønskes velkommen av Frøya i Folkvang, eller av Odin i Valhall og Vingolv. Når Ragnarok kommer, skal einherjene kjempe sammen med æsene i det siste og avgjørende slaget på Vigrid-vollen.
Einherjene i Valhall tilbringer dagene med kamp, spising og drikking. Om morgenen tar de hærklær på og utkjemper slag ute på tunet. Når slagene er over, reiser de falne seg uskadd, og einherjene kan sette seg til bords som de beste av venner. Til mat får einherjene kjøtt fra galten Særimne. Kokken Andrimne koker kjøttet i kjelen Eldrimne hver dag, men om kvelden er Særimne levende igjen og klar til å bli slaktet på ny. Mjøden einherjene drikker, kommer fra juret på geita Heidrun som beiter på taket av Valhall.[1]
Det ble ansett som ærefullt å dø kjempende og havne blant einherjene i Åsgard, fremfor å dø av alder eller sykdom. Talemåten «å gjeste Odin i Valhall» ble brukt som metafor for å dø i kamp.
Se også
[rediger | rediger kilde]-
Maleriet «Åsgårdsreien» av Peter Nicolai Arbo (1872) viser Oskoreia, et følge av urolige, døde sjeler, deriblant einherjer, falne krigere, som rir over himmelen om natta. Original i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
-
Tre valkyrier bringer en drept kriger, en einherje, til Valhall i Åsgård der Heimdall med Gjallarhornet tar imot dem. Illustrasjon av Lorenz Frølich utgitt i Viktor Rydbergs Teutonic Mythology Vol. II. 1906.
-
Einherjer, falne vikingkrigere, som blir servert av valkyrier i Valhall, den største festhallen i gudeborgen Åsgård. Odin sitter på trona flankert av en av ulvene sine. Illustrasjon av Emil Doepler (1855–1922) i Walhall, die Götterwelt der Germanen utgitt ca. 1905.