Hopp til innhold

Ein Gev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ein Gev (hebraisk עֵין גֵּב) er en kibbutz på østbredden av Genesaretsjøen nord i Israel. Den tilhører Emek HaYarden regionale kommune. I 2002 var binnbyggertallet i Ein Gev 521 personer.[1]

Kibbutzen ligger nær ruinene av den gresk-romerske bosetningen Hippos.

Kai i Ein Gev omkring 1947.

Kibbutzen Ein Gev blet grunnlagd 6. juli 1937 under araberopprøret i Palestina i 1936–1939 som en tårn og palisade-bosetting, slik mange kibbutzer oppstod på denne tid, og den ble raskt et levedyktig samfunn. De første nybyggerne var jøder fra Tsjekkoslovakia, Tyskland, Østerrike og Baltikum.[2] De brukte intensive jordbruksmetoder og utviklet bananplantasjar. De fisket i Genesaretsjøen. I 1947 hadde Ein Gev et folketall på 450.[2]

Ein Gev lå like ved grensen til Syria og ble bombet under slaget i Kinarotdalen og i andre kamper under den arabisk-israelske krig i 1948. Desse farene bortfalt da Israel okkuperte Golanhøydene i nærleiken under seksdagerskrigen i 1967.

Kibbutzen drive et feriesenter og en fiskerestaurant. Innen jordbruk dyrkes bananer og det er meieridrift og strutseavl. Kibbutzen bygde en konserthall med 2 500 seter for å huse den årlige Ein Gev-musikkfestivalen.[1]

Teddy Kollek (andre fra høyre), med pionerene fra Ein Gev (1934–39)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Ein Gev
  2. ^ a b Jewish National Fund (1949). Jewish Villages in Israel. Jerusalem: Hamadpis Liphshitz Press. s. 34–35. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]