Hopp til innhold

Edward Jenner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Jenner
Født17. mai 1749[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berkeley (Kongeriket Storbritannia)
Død26. jan. 1823[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (73 år)
Berkeley (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
BeskjeftigelseLege, naturviter, biolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt George's, University of London
University of St Andrews
Katharine Lady Berkeley's School
Cirencester Grammar School
EktefelleCatherine Kingscote (1788–)[6]
FarStephen Jenner[1]
MorSarah Head[1][7]
SøskenHenry Jenner
BarnEdward Robert Jenner[7]
Catherine Fitzhardinge Jenner[7]
Robert Fitzhardinge Jenner[7]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem avRoyal Society (1789–)
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences (æresmedlem)
UtmerkelserFellow of the Royal Society (1789)[1]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Fellow of the Linnean Society of London (1798)[1]
Fellow of the Royal College of Physicians of Edinburgh
Signatur
Edward Jenners signatur
Edward Jenner på Commons
Den britiske legen Edward Jenner (1749–1823) er den moderne vaksineteknikkens far. Da han på 1790-tallet vaksinerte mennesker med infisert materiale fra dyr som hadde kukopper, fikk de nærmest full beskyttelse mot menneskekopper.

Edward Jenner (født 6. maijul./ 17. mai 1749greg. i Berkeley i Gloucestershire i England, død 26. januar 1823 samme sted) var en britisk lege. Han er kjent som opphavsmannen til moderne vaksinasjon da han fant en vaksine mot kopper, et virus som tidligere tok livet av flere hundre millioner mennesker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jenner var prestesønn. Han fikk sin utdannelse på Grammar School i Cirencester, studerte anatomi og kirurgi ved St George's Hospital i London, og vendte så hjem for å starte legepraksis.

Virke

[rediger | rediger kilde]

En ofte fortalt anekdote, som stammer fra John Barons biografi utgitt i 1838, vil ha det til at Jenner som barn hørte en budeie fortelle at hun ikke kunne få smittekopper (vanlige kopper), ettersom hun allerede hadde hatt kukopper.[8][9][10]

Jenner var ikke den første som hadde foretatt vaksinasjonsforsøk og på 1700-tallet kom variolasjon, der verk fra koppesyke ble påført friske personer for å framkalle immunitet, i bruk i Europa.[11][12] I Tyrkia hadde man praktisert okulasjon med intakte menneskelige koppervirus, og denne metoden var blitt brakt til Europa av Mary Wortley Montagu og praktisert av blant andre Jan Ingenhousz.[13] Dette var imidlertid en mer risikabel metode idet det dreide seg om selve kopperviruset. Fra 1770 var det i England og Tyskland også folk som Benjamin Jesty (1774)[14] og Peter Plett (1791)[15] som benyttet seg av kukoppesekret.

I 1796 utbrøt kukopper på en gård i Berkeley. Den 14. mai 1796 utsatte han en åtteårig gutt ved navn James Phipps for sekret fra kukopper som hadde utviklet seg på den unge budeia Sarah Nelmes hånd. En typisk kukoppe utviklet seg på guttens arm. Seks uker senere gjorde Jenner en inokulasjon (variolasjon) med menneskelige kopper. Denne inokulasjonen førte ikke til noen reaksjon, for gutten var immun mot kopper. Jennings hadde dermed utført en vaksinering med sekret fra en kukoppe på et menneske og vist at den beskyttet mot kopper.

I 1798 publiserte han resultatene fra 23 tilfeller i An inquiry into the causes and effects of the variolæ vaccinæ, a disease... known by the name of the cowpox. Imens utførte han flere forsøk – også på sin egen elleve måneder gamle sønn. Han publiserte i 1799 og 1800 ytterligere to skrifter om dette. Til å begynne med ble Jenner møtt med kritikk og mistro, men snart spredte Jenners vaksinasjonsmetode seg over hele verden. I Danmark-Norge ble det innført tvungen koppevaksinering for alle i 1810.

Jenner skapte ordet «vaksinering» det latinske ord for ku, vacca.

Det britiske parlament tildelte ham i 1802 en æreslønn på 10 000 pund sterling og i 1806 en ny æreslønn på 20 000 pund sterling.[16]

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • 1798 An Inquiry into the Causes and Effects of the Variolæ Vaccinæ[17]
  • 1799 Further Observations on the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox.[18]
  • 1800 A Continuation of Facts and Observations relative to the Variolæ Vaccinæ 40 sider [19]
  • 1801 The Origin of the Vaccine Inoculation 12 sider

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 14749[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 8701[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29009[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID jennere[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0034460[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p21719.htm#i217184, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Boylston, Arthur (4. oktober 2013). «The origins of vaccination: no inoculation, no vaccination». Journal of the Royal Society of Medicine. 10. 106: 395–398. ISSN 0141-0768. PMC 3791095 Åpent tilgjengelig. PMID 24097964. doi:10.1177/0141076813499293. Besøkt 30. august 2020. 
  9. ^ Boylston, Arthur W. (1. februar 2018). «The Myth of the Milkmaid». New England Journal of Medicine. 5 (på engelsk). 378: 414–415. ISSN 0028-4793. doi:10.1056/NEJMp1715349. Besøkt 30. august 2020. 
  10. ^ Susan Brink (1. februar 2018). «What's The Real Story About The Milkmaid And The Smallpox Vaccine?». NPR.org (på engelsk). Besøkt 30. august 2020. 
  11. ^ Johannessen, Adele Flakke (10. juni 2014). «Uetiske eksperimenter ga livsviktig medisin» (på norsk). De nasjonale forskningsetiske komiteene. Arkivert fra originalen 24. juli 2020. Besøkt 30. august 2020. 
  12. ^ Larsen, Øivind. «Koppevaksinasjon – vellykket forebyggende medisin». www.norgeshistorie.no (på norsk). Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo ved Ui. Besøkt 30. august 2020. 
  13. ^ «Der große Impfversuch von Konstantinopel». Arkivert fra originalen 22. mars 2015. Besøkt 15. mai 2015. 
  14. ^ J. F. Hammarsten o.a.: Who discovered smallpox vaccination? Edward Jenner or Benjamin Jesty? I: Trans Am Clin Climatol Assoc 90, 1979, s. 44–55. PMID 390826
  15. ^ P. C. Plett: «Peter Plett und die übrigen Entdecker der Kuhpockenimpfung vor Edward Jenner.»' I: Sudhoffs Archiv, Zeitschrift für Wissenschaftsgeschichte, Band 90, Heft 2, Franz Steiner Verlag, Stuttgart, 2006, s. 219–232. (ISSN 0039-4564)
  16. ^ «Edward Jenner | English surgeon». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 30. august 2020. 
  17. ^ Edward Jenner. (1909–1914). «An Inquiry Into the Causes and Effects of the Variolæ Vaccinæ, Or Cow-Pox. 1798». The Harvard Classics. 
  18. ^ Edward Jenner. (1909–1914). «Further Observations on the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox. 1799». The Harvard Classics. 
  19. ^ Edward Jenner. (1909–1914). «A Continuation of Facts and Observations Relative to the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox. 1800». The Harvard Classics. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edward_Jenner&oldid=22819963»